Umar Shaikh Mirza I

Hersker i Timuridriket
Umar Shaikh Mirza I
Umarshayx.jpg
Født1356
Død16. januar 1394
Kurdistan
Gravlagt Shahrisabz
Far Timur Lenk
Barn Baikara, Iskandar Mirza, Pir Muhammad
Denne artikkelen handler om Timur Lenks sønn (1356-1394). For Abu Sa'id Mirzas sønn (1456-1494), se Umar Shaikh Mirza II

Mu'iz-ud-din Umar Shaikh Mirza, født 1356, død februar 1394, tilhørte Timurid-dynastiet i Sentral-Asia og var sønn av dynastiets hersker og grunnlegger, den tyrkisk-mongolske erobreren Timur Lenk.[1] Han var kjent som en erfaren militær og var general i hæren i tillegg til at han var guvernør i Fergana-provinsen (i dagens Usbekistan). Umar Shaikh døde i 1394, elleve år før sin far.

Bakgrunn: Mongolriket og TimuridriketRediger

I 1206 fullførte den mongolske erobreren Djengis Khan samlingen av det enorme Mongolriket og ble utropt til «khagan», («herskernes hersker»). Djengis døde i 1227, og det oppsto maktkamper mellom hans fire sønner og de mange barnebarna hans. Det viste seg også vanskelig å holde det store riket som strakte seg fra Stillehavet til Middelhavet og Østersjøen samlet. Mongolene var erobrere og et krigførende folk, men «det lar seg nok gjøre å erobre et rike fra hesteryggen, men det kan ikke styres fra salen.»[2] Etter Djengis’ død ble Mongolriket delt i flere riker og imperiet smuldret opp på 1300-tallet. I 1369 fullførte den tyrkisk-mongolske Timur Lenk en ny samling av det sentralasiatiske riket og grunnla timuriddynastiet.

Hans tidlige livRediger

Umar Shaikh var en av Timurs fire sønner, og hans mor var konkubinen Tolun Agha.[3] Det er uklart om han var eldste sønn eller om hans bror Jahangir Mirza var eldre. De viktigste kildene er noe selvmotsigende.[4] Spørsmålet er av relativt liten betydning ettersom den gjeldende arveretten blant timuridene favoriserte mannlig avkom uten hensyn til aldersrekkefølge. Jahangir døde dessuten allerede i 1376.

Krigen mot Tokhtamysh og Den gylne hordeRediger

I 1388 brøt det ut krig mellom Timuridriket og Den gylne horde som var et av de selvstendige rikene som oppsto i kjølvannet av oppdelingen av Djengis Khans Mongolrike. Den gylne horde ble ledet av Tokhtamysh, en tidligere alliert av Timur og selv en etterkommer etter Djengis.[5] Timuridriket ble angrepet på to fronter. Tokhtamysh angrep selv fra Bukhara, mens hans allierte khan Qamar-ad-din Dughlat fra Moghulistan (det vestlige Tsjagataikhanatet) angrep gjennom Ferganadalen. På samme tid brøt det ut opprør i Khoresm-provinsen. Umar Shaikh ble av Timur sendt mot Qamars styrker mens Timur selv ledet forsvaret mot Tokhamysh. Umar Shaikh beseiret angriperne fra Moghulistan, noe som førte til at Tokhamysh også trakk seg tilbake. Timur kunne dermed rette sin oppmerksomhet mot Khoresm, og han slo opprøret brutalt ned.[6]

Tokhtamysh prøvde på nytt å angripe Timuridriket, denne gang på vinters tid. Han ble igjen slått tilbake, denne gang av Umar Shaikh. Khanen måtte flykte, og i 1391 gjennomførte Timur et motangrep mot Den gylne horde. Det avgjørende slaget fant sted ved Kondurcha-elva der Umar Shaikh ledet hærens venstre fløy, hans (yngre) bror Miran Shah ledet den høyre, deres nevø Muhammad Sultan Mirza (sønn av Jahangir) ledet sentrum, mens Timur selv ledet baktroppen. Umar Shaikhs fløy ble isolert fra resten og sto i fare for å bli bekjempet da Timur selv angrep Tokhtamysh og skapte panikk i Den gylne hordes hær som flyktet. Slaget og nedslaktingen under flukten er antatt å ha kostet 100.000 menneskeliv.[7]

Hans dødRediger

 
Umar Shaikh og hans bror Jahangir Mirza er gravlagt i Dorussaodat-mausoleet i Shahrisabz, Usbekistan

I 1393 nedkjempet Timur muzaffaride-dynastiet og deres (siste) hersker Shah Mansur ble tatt til fange og henrettet. Umar Shaikh ble utnevnt til guvernør i deres område, Fars-provinsen (sør i dagens Iran), og Umars sønn Iskandar Mirza overtok farens posisjon i Fergana.[8] Umar Shaikh klarte ikke å holde denne posisjonen lenge. I 1394 ble han drept av en pil fra den kurdiske festningen Kharmatu i nærheten av Bagdad.[8] Timur selv skal ikke ha vist noen emosjonell reaksjon på sønnens død.[9]

Guvernørskapet ble etter Umar Shaikhs død overlatt til hans sønn Pir Muhammad Mirza[10] mens liket ble eskortert av hans koner og sønnen Iskandar Mirza til byen Shahrisabz (Timur Lenks fødeby i nåværende Usbekistan) hvor han ble gravlagt i Dorussaodat-mausoleumkomplekset sammen sin bror Jahangir Mirza.[11]

FamilieRediger

Umar Shaikh hadde 11 koner:

  • Malikat Agha, datter av Khizr Khoja, khan av Moghulistan. Hun ble senere gift med Umar Shaikhs yngre bror Shah Rukh.
  • Qutlugh Tarkhan Agha Mughal
  • Sultan Agha
  • Beg Malik Agha, datter av Khwaja Yusuf Apardi
  • Bakht Sultan, datter av Yasaur (fra Jalairs-stammen)
  • Tuglugh Sultan Jalayir, ble senere gift med Jahangirs sønn Pir Muhammad
  • Mihr Khush
  • Qutlugh Tarkhan
  • Takish Khatun
  • En datter (ukjent navn) av Haji Beg Jauni Qurbani
  • Sivinch Qutlugh Agha, datter av Mu’ayyad Arlat og Timurs søster Shirin Beg Agha[12]

Barn: Med Malikat Agha:

  • Pir Muhammad Mirza (1379 – 1409), guvernør i Fars
  • Iskandar Mirza (1384 – 1415), guvernør i Fergana
  • Ahmad (1385 – 1425)
  • Bayqara Mirza I (1393 – 1423)
  • Isfandiyar

Med Qutlugh Tarkhan Agha Mughal:

  • Rustam Mirza (1381 – 1424/5), guvernør i Isfahan

Med Tuglugh Sultan Jalayir:

  • Sayyid Ahmad (født 1390)

Med Sultan Agha:

  • Muhammad
  • Nasab Sultan

Med Bakht Sultan:

  • Bistam
  • Zubayda Sultan, gift med Yadgar Shah Arlat

Med Mihr Khush:

  • Ali
  • Umar
  • Sa'adat Sultan, gift med Sultan Mahmud, khan av Moghulistan

Med Takish Khatun:

  • Dastan

Med Beg Malik Agha:

  • Baba Biki

Med Qutlugh Tarkhan:

  • Jahan Sultan Agha, gift med Taghay Bugha fra Barlas-klanen[13]

ReferanserRediger

KilderRediger

  • Karim Najafi Barzegar (2000). Mughal-Iranian relations: During sixteenth century. Indian Bibliographies Bureau. ISBN 978-8185004600. 
  • Syed Jamaluddin (1995). The state under Timur: a study in empire building. South Asia Books. ISBN 978-9995406110. 
  • Justin Marozzi (2012). Tamerlane: Sword of Islam, Conqueror of the World. Harper Collins Publishers. ISBN 978-0-00-736973-7. 
  • Mayhew, Elliott, Masters, Noble (2014). Central Asia. Lonely Planet. ISBN 978-1-74179-953-8. 
  • Michael Prawdin (1952). Djingis Kán og det mongolske verdensrike. Dreyer. 
  • John E. Woods (1990). The Timurid Dynasty. Indiana University, Research Institute for Inner Asian Studies.