Isabella Clara Eugenia av Spania

Isabella Clara Eugenia av Spania, også kalt Clara Isabella Eugenia, (født 12. august 1566 i Segovia i Spania, død 1. desember 1633 i Brussel), datter til kong Filip II av Spania og Elisabeth av Valois, var en spansk infantinne, og regent over De spanske Nederlandene (omtrent det senere Belgia) sammen med ektemaken Albrekt VII av Østerrike 1598-1633.

Isabella Clara Eugenia av Spania
Født		Isabel Clara Eugenia de Austria 12. okt. 1566 Palace of Valsain (kronregionen Castilien, Det spanske imperiet)
Død		1. des. 1633 (67 år) Brussel (De spanske Nederlandene, Det spanske imperiet)
Beskjeftigelse		Politiker
Embete		Governor of the Spanish Netherlands (1598–1633)
Ektefelle		Albrecht av Østerrike (1598–)
Far		Filip II av Spania
Mor		Elisabeth av Valois
Søsken		7 oppføringer Catalina Micaela of Spain Carlos, prins av Asturias Filip III av Spania Ferdinand, Prince of Asturias Diego, Prince of Asturias Infanta Maria of Spain Infante Carlos Lorenzo of Spain
Barn		Anna Mauritia von Habsburg Philipp von Habsburg Albrecht von Habsburg
Nasjonalitet		Spania
Gravlagt		Cathedral of St. Michael and St. Gudula
Våpenskjold
Isabella Clara Eugenia av Spania på Commons

Isabella Clara Eugenia av Spania, 1599

Isabella og Albrekt

Hun regjerte mellom 1598 og 1621 som monark, deretter som guvernør. Ifølge ekteskapsavtale av 1598 skulle området bli en selvstendig stat med arverett etter henne, men da ekteskapet ble barnløst ble det tilbakeført til Spania ved hennes makes død. Hun var 1589-1594 også utropt til titulardronning av Frankrike.

Liv og virke

Bakgrunn

Isabellas fødsel ble hilset med glede av hennes far, og hun hadde en nær relasjon til både sin far og stemor. Isabella var den eneste person som Filip tillot å fungere som hans privatsekretær, og hun sorterte hans papirer og oversatte italienske dokumenter til spansk for ham. Hun pleiet faren under hans siste tre års sykdom.

Isabella ble i 1568 forlovet med Rudolf II, men da hun tyve år senere var gammel nok til å gifte seg kunngjorde Rudolf sin beslutning om aldri å gifte seg.

Tronpretendent

Da hennes morbror Henrik III av Frankrike døde i 1589 krevde Filip den franske trone for Isabella og utropte henne til dronning av Frankrike. Parisparlamentet anerkjente henne som «den legitime suverenen» - Paris var på denne tid kontrollert av den katolske liga - men etter fransk tronfølge var hun utelukket på grunn av sitt kjønn; dessuten hadde hennes mor frasagt seg alle krav på tronen ved sitt ekteskap. Derimot hadde hun et legitimt krav på Bretagne, som til forskjell fra Frankrike hadde kvinnelig tronfølge.

Filip bestemte seg for å overlate De spanske Nederlandene til henne på betingelse av at hun giftet seg med sin fetter, Albrekt VII av Østerrike; paret skulle regjere som monarker over et selvstendig territorium, som skulle arves av deres barn etter dem. Om de ikke fikk noen barn, skulle området hjemfalle til Spania. Filip avsa seg sin rett til området til fordel for henne kort før sin død.

Hun giftet seg med Albrekt den 18. april 1599, etter at han hadde avsagt seg sine presteløfter. De skulle som regenter bære de titler som inngikk i de området De spanske Nederlandene omfattet, som hertug og hertuginne av Brabant, greve og grevinne av Artois, et cetera.

Regent i De spanske Nederlandene

Isabella og Albrekt tiltrådte i realiteten posisjonen som De spanske Nederlandenes regenter i år 1601. Deres regjeringstid er blitt beskrevet som De spanske Nederlandenes gullalder, og de ble kollektivt kalt de to «erkehertuger». Deres regjeringstid gavnet den økonomiske vekst og gjenoppbyggingen etter fire tiår med krig, fikk bilagt de gjenværende rester av antispansk opposisjon, konsoliderte huset Habsburgs makt over territoriet og grunnla en følelse av identitet i området som forskjellig fra de kalvinistisk pregede frie Nederlandene.

Da deres barnløshet gjorde det tydelig at området, i pakt med avtalen, skulle hjemfalle til Spania, ble det bedrevet en politikk for å utslukke all animositet mot Spania innen alle samfunnsklasser. Ett av resultatene av bestrebelsene for å gjøre makten populær, var stimuleringen av kunsten, noe som skapte den såkalte flamske barokk. Paret begunstiget kunstnere som Peter Paul Rubens, Pieter Brueghel, Wenceslas Cobergher, De Nole-familien, og Otto og Rochus van Veen og andre. Deres hoff i Brussel ble et av Europas fremste kultursentra, men også et sentrum for politiske intriger, da det også var et sentrum huset Habsburgs politiske planer.

Legenden om at fargen isabella kommer av at en dronning Isabella sverget å beholde samme linne frem til at en beleiret by var blitt erobret, er iblant uriktig blitt knyttet til Isabella og beleiringen av Oostende.

Isabella Clara Eugenia som nonne, av Peter Paul Rubens

Ved Albrekts død i 1621 gikk området tilbake til Spania, i pakt med avtalen av 1598, ettersom paret ikke hadde noen barn: Isabella inntrådte i klarissenes orden, gikk imidlertid ikke i kloster, men fortsatte som regent, nå med tittelen guvernør, for kongen av Spania.

Hun regjerte til sin død.

Litteratur

• Martha Walker Freer: Elizabeth de Valois. Queen of Spain and the Court of Philip II. Hurst & Blackett, London 1857 (2 Bde.).
• (de) Karl Theodor Wenzelburger: «Isabella Clara Eugenia». I Allgemeine Deutsche Biographie (ADB). Bind 14, Duncker & Humblot, Leipzig 1881, s. 610 f.
• Paul Graf Thun-Hohenstein: Philipp II. von Spanien in Briefen an seine Töchter. Verlag Alber, München 1947.
• Brigitte Hamann (Hrsg.): Die Habsburger. Ein biographisches Lexikon. Piper, München 1996, ISBN 3-492-03163-3.
• Richard Reifenscheid: Die Habsburger in Lebensbildern. Von Rudolf I. bis Karl I. Piper, München 2007, ISBN 3-492-24753-9.

Eksterne lenker

• (en) Infanta Isabella Clara Eugenia of Spain – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
• (en) Infanta Isabella Clara Eugenia of Spain – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
• (de) Verk av og om Isabella Clara Eugenia av Spania i katalogen til det tyske nasjonalbiblioteket
• Illustrasjon av Frans Hogenberg fra 1596: Isabella Clara Evgenta Infans Hispan[iae] ...