En intervjuguide kan karakteriseres som et manuskript som strukturerer et intervjuforløp mer eller mindre stramt. Den kan enten inneholde noen temaer som skal dekkes (semi-strukturert), eller den kan inneholde en detaljert rekke av omhyggelig formulerte spørsmål (strukturert). En intervjuguide brukes ofte i forbindelse med et kvalitativt forskningsintervju. Ved utformingen av en intervjuguide fokuseres det ofte på (1) temaet for undersøkelsen, (2) formålet med intervjuet og (3) hvordan det skal gjennomføres og behandles i etterkant.

Semi-strukturert rediger

I en semi-strukturert intervjuguide er temaene som dekkes i all hovedsak fastlagt på forhånd. Rekkefølgen blir imidlertid bestemt underveis.[1] Dette gjør at intervjuer kan følge intervjuobjektets fortelling og samtidig få informasjon om fastlagte temaer. Denne fleksibiliteten gjør at spørsmålene kan knyttes opp mot intervjuobjektets forutsetninger og gir samtidig rom for at det kan tas opp temaer som ikke er planlagt på forhånd.[2] Spørsmålene er som regel ikke klart formulert, men nedtegnet i stikkordsform eller beskrivelser som intervjuer bruker som utgangspunkt for spørsmålsstillingen. Jo mer spontan intervjuet er, jo større er sannsynligheten for å få spontane, levende og uventede svar. Her er det imidlertid viktig for intervjuer å være oppmerksom på at samtalen ikke tar en retning som er irrelevant for prosjektet.

Strukturert rediger

I en strukturert intervjuguide er spørsmålene, og rekkefølgen på spørsmålene klart formulert på forhånd. Det sikrer informasjon som er lett å reprodusere (høy reliabilitet) og det gir gode muligheter for å sammenligne svarene til de som har blitt intervjuet.

Spørsmålsformulering rediger

En velkjent utfordring når man lager en intervjuguide er at spørsmålene bli for abstrakte, generelle, eller at de blir for ledende.[3] Spørsmålene i intervjuguiden bør derfor utformes med tanke på de som skal besvare dem og være korte, enkle og presise. Intervjuspørsmålene har ofte en deskriptiv form med hva- og hvordan-spørsmål.

Referanser rediger

  1. ^ Kvale, S. & Brinkmann, S. (2009). Det kvalitative forskningsintervju (2. utg utg.). Oslo: Gyldendal akademisk. ISBN 9788205385290. OCLC 768475683. 
  2. ^ Postholm, M. B. (2010). Kvalitativ metode : en innføring med fokus på fenomenologi, etnografi og kasusstudier (2. utgave utg.). Oslo: Universitetsforlaget. ISBN 9788215016948. OCLC 760907077. 
  3. ^ Thagaard, T. (1998). Systematikk og innlevelse : en innføring i kvalitativ analyse. Bergen: Fagbokforlaget. ISBN 8276742785. OCLC 768359052.