Nettside
En nettside, også kalt webside, er et dokument på World Wide Web som åpnes i en nettleser. Oftest vises nettsider på en dataskjerm, men de kan også leses opp. De fleste nettsider inneholder tekst, bilder og grafikk som er lenket til andre sider med hypertekst. En enhetlig samling av nettsider under samme domenenavn kan utgjøre et nettsted. Nettsider har vanligvis navigasjon for å kunne komme seg videre til andre nettsider på nettstedet.
Nettsider skrives oftest i markeringsspråket HTML. HTML har et sett markører som f.eks. indikerer hva som er overskrifter i et dokument. HTML5 er den mest brukte dialekten av HTML. CSS brukes for å beskrive presentasjon av nettsiden, og JavaScript brukes dersom siden skal være mer aktive enn det HTML alene kan tilby. Ofte bruker web-utviklere rammeverk som automatiserer mye av kodingen.
En nettleser er et dataprogram som henter nettsider og viser dem fram for brukere. Nettlesere kan også hente filer fra lokale datanett eller brukerens egen datamaskin. Kommunikasjonen foregår vanligvis over hypertekstoverføringsprotokollen HTTP.
En nettside kan bestå at en manuelt skrevet HTML/XHTML lagret på en webserver, dette kalles en statisk nettside. Nettsider kan også være dynamiske hvor en webserver konstruerer et HTML/XHTML dokument med hjelp av en serverside programmeringsspråk slik som PHP eller ASP.NET.
Dynamiske nettsider kan også konstrueres med hjelp av JavaScript gjennom metoder som AJAX hvor serveren sender XML eller JSON til nettleseren.
På norsk forveksles ordet nettside av og til med nettsted, ved at språkbrukere er upresise på om de refererer til alle nettsidene på et domene, eller om de refererer til bare en enkelt side. Dette tilsvarer omtrent å blande hva som er hva av en bokside og en bok.
Utvikling av nettsider
redigerNettsider blir utviklet av webutviklere, og en enkelt nettside kan gjerne bli skapt av flere utviklere på en gang. Når man betaler for å få produsert en nettside, blir dette ofte gjort av et større team med både front-end-utviklere, back-end-utviklere og skribenter med spesialisering innen SEO. Kostnaden av en nettside varierer vanligvis fra 5 000 til 50 000 kroner for små og mellomstore bedrifter.[1] Noe av prisen kan påvirkes av om man bruker et byrå eller en freelancer. Større selskap har ofte egne utviklere som utvikler og administrerer sidene sine.
HTML, CSS, JavaScript og PHP er de mest brukte språkene innen konvensjonell webutvikling. Selv om mange lærer seg disse språkene, blir nåtidens nettsider ofte utviklet med et publiseringssystem (engelsk: Content Management System).[2] som WordPress, Wix eller Squarespace der WordPress er den desidert største med over 40% markedsandel[3][4]
Innholdsstruktur
redigerTo tilnærmelsesmåter til utvikling av nettsteder er lang og kort struktur. Kort struktur presenterer leseren med lite informasjon per side, og alt innhold er delt over flere individuelle nettsider. I en lang struktur er alt samlet på én og samme side hvor leseren kan scrolle nedover for å lese mer. Den lange strukturen kan også tilby intern navigering.
Kort struktur gjør det mulig for eierne av nettsiden til å gjøre et direkte inntrykk på leserne, i tråd med studier som viser at lesere av nettsider bare leser 20 % av teksten på en nettside.[5] Med en lang struktur er det mulig å tilby en innholdsrik del med informasjon til leseren, og gjennom dette gjøre det lettere å bli kjent med nettsiden og dermed bygge tillit.[6] Brukere bruker 80 % av oppmerksomheten sin på det første de ser på en nettside, mens de bruker bare 20 % når de begynner å scrolle ned.[7]
Lang struktur pleier som regel å rangere bedre i søkemotorer, siden den tilbyr mer tekst, og dermed genererer flere søkbare nøkkelord. Noen nettsider benytter seg også av en blanding av de to strukturene, men det er som regel nettsider som er svært innholdsrike og tilbyr mye variert innhold, som for eksempel nettsider for universiteter.
Filtillegg
redigerStatiske nettsider har vanligvis filetternavnet .htm eller .html. Dynamiske nettsider har som regel filetternavn som reflekterer teknologien som brukes på serveren, f.eks. PHP med filetternavnet .php. Disse teknologiene sikrer at (X)HTML og andre tekster blir gitt til nettleseren på samme måte som for statiske nettsider.
Se også
redigerReferanser
rediger- ^ «KRSWEB | Webutvikling | SEO | Rådgivning». KRSWEB. Besøkt 16. desember 2023.
- ^ Parfitt, T. (2012). «The Future of CMS - 5 Trends to Watch». Netcel. Arkivert fra originalen 7. mai 2012. Besøkt 19. februar 2013.
- ^ Ansari, Maria (2. mai 2021). «2023 WordPress Market Share: How Popular is it?». Barn2 Plugins (på engelsk). Besøkt 16. desember 2023.
- ^ Farrington, P. A. og Jones, K. M. L. (2011). Using WordPress as a Library Content Management System: A Library Technology Report. Chicago, IL, USA: ALA Editions.
- ^ Jakob Nielsen (6. mai 2008). «How Little Do Users Read?». Nielsen Norman Group. Besøkt 16. november 2016.
- ^ Jakob Nielsen (1. september 1997). «How Users Read on the Web». Nielsen Norman Group. Besøkt 16. november 2016.
- ^ Jakob Nielsen (22. mars 2010). «Scrolling and Attention». Nielsen Norman Group. Besøkt 16. november 2016.