Skjerm (monitor)

skjerm for datamaskiner

En skjerm eller også dataskjerm er et apparat som fremstiller visuell informasjon på en flate. Informasjonen overføres til skjermen i form av elektroniske signaler. Eksempler på slike skjermer er fjernsyns- og dataskjermer. Det finnes elektroniske skjermer i en mengde forskjellige størrelser og teknologiske konstruksjoner, alt fra bilderør med skjermer av glass til LCD-skjermer beregnet for digitale TV-signaler, monokrome radarskjermer, små displayer på mobiltelefoner og lommeregnere og projektorer som viser informasjonen på et lerret.

Viewsonic G90f+, en CRT-skjerm i 19-tommers-klassen med flatt skyggemaske-bilderør.[1]

En skjerms størrelse kan oppgis presist med areal og høyde-bredde-forholdet, men blir ofte forenklet beskrevet ved hjelp av skjermdiagonalen. Skjermdiagonalen måles fra mellom to diagonale hjørner, og oppgis vanligvis i tommer. CRT-skjermer og TVer har tradisjonelt sett blitt oppgitt i nominelle klasser, det vil si at den oppgitte størrelsen er noe større enn det adersserbare rasteret på skjermen. CRT-dataskjermer er vanligvis rundt 1" mindre enn størrelsesklassen. Nøyaktige dimensjoner på bilderør, samt synlig diagonalt område, finnes alltid i databladet til monitoren, som ofte finnes på nett. Grunnen til at det er vanlig å oppgi diagonalstørrelse slik, er fordi størrelsen på gamle sort/hvitt-bilderør ble oppgitt fra kant til kant på det runde bilderøret, mens selve fjernsynsprodusenten bygget apparatet med en ramme rundt bilderøret for å holde det på plass. En sideeffekt av dette var at denne rektangulære rammen gjorde at man fikk utnyttet en mindre del av fosforen og rasteret på bilderøret.

En fargeskjerm danner farger ved å blande de tre grunnfargene rød, grønn og blå.

Skjerm til datamaskinRediger

Når man snakker om skjermer til datamaskiner, bruker man av og til det engelske ordet monitor, da det historisk har vært stor forskjell på skjermer for fjernsyn og skjermer til datamaskiner. Den viktigste forskjellen på et fjernsynsapparat og en monitor er at fjernsynsapparatet har inngang for antennekabel. Man trenger ikke betale kringkastingsavgift for en monitor[trenger referanse].

Noen vanlige oppløsninger er:

  • 320*128
  • 320*240
  • 640*360
  • 640*480
  • 800*600
  • 1024*576
  • 1024*768
  • 1280*1024
  • 1280*720 (720p)
  • 1600*1200
  • 1920*1080 (1080p, full HD)
  • 1920*1200
  • 2560*1440
  • 3840*2160 (UHD)
  • 4096*2160 (4K)

For å vise den informasjon som går fra datamaskinen til skjermen, går dataene gjennem et grafikkort som behandler disse data og sender dem til skjermen på en måte den kan forstå/omsette til bilder. Disse signalene sendes til skjermen via et analogt eller digitalt grensesnitt. Videosignaler med høyere oppløsning setter høyere krav til båndbredde, spesielt i digitale systemer med begrenset bitdybde.

Noen skjermer har en skjermsparefunksjon som gjør at skjermen blir helt mørk etter en tid, og bilde kommer opp på skjermen igjen når man får et signal. På denne måten brenner ikke bildet seg fast. VESA-standarden støtter flere typer skjermsparing. En av de består av å skru av defleksjon og høyspent i bilderøret, men fortsatt holde varmeelementet til bilderørskatodene påslått, for å kunne gjenoppta bruk av skjermen kjapt. Denne funksjonen var aldri støttet av skjermkort eller Windows, så denne strømsparingsmetoden ble svært sjeldent brukt.

SkjermtyperRediger

ReferanserRediger

  1. ^ «ViewSonic G90f - CRT monitor - 19" Specs». CNET (engelsk). Besøkt 18. november 2020. 

Eksterne lenkerRediger

 Denne data- og elektrorelaterte artikkelen er foreløpig kort eller mangelfull. Du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide eller endre den.