Domenenavn

en unik, hierarkisk oppbygget navnestreng som benyttes til adressering på internettet

Et domenenavn er en unik, hierarkisk oppbygget navnestreng som benyttes til adressering på Internett.

Skjematisk fremstilling av domenehierarkiet

Hensikt rediger

All kommunikasjon på Internet foregår ved hjelp av IP-adresser. IP-adressen til example.com er som et eksempel 208.80.152.2, men domenenavnet example.com er lettere å huske, og dette er noe av hensikten med domenenavn. DNS-servere oversetter tekststrengen (internettadressen) som skrives i adressefeltet på nettleseren til en IP-adresse, og sender denne tilbake til maskinen.

Hierarkisk oppbygging rediger

Hierarkiet er bygget fra høyre, og begynner strengt tatt med et «.», så den egentlige adressen er example.org. (altså med «.» etter org).

Toppnivå-domene rediger

«.org» er et eksempel på et toppnivådomene (Top Level Domain, TLD). De fleste toppnivådomener er landkoder, og det finnes et toppnivådomene for hvert land i verden. Eksempler er .no (Norge), .se (Sverige) og .uk (Storbritannia). Norge har til og med to «ekstra» toppnivådomerer som ikke er tatt i bruk. Det er .bv (Bouvetøya) og .sj (Svalbard og Jan Mayen).

I tillegg til landkodene finnes noen toppnivådomener som ikke er landspesifikke. Mest kjent er .com. Andre eksempler er .info, .org og .net. Disse kalles generiske toppnivådomener, som forkortes GTLD (fra engelsk Generic TLD).

Organisasjonsnivå rediger

I eksempelet, «example.org», danner «example» organisasjonsnivået.

Det kan godt finnes en adresse som heter «example.org» som tilbyr noe helt annet enn det som tilbys på «example.com». Et klassisk eksempel er «http://www.whitehouse.gov», som er den offisielle hjemmesiden til statsapparatet i USA, «http://www.whitehouse.com», som nå er en portal, men var en pornoside, og «http://www.whitehouse.org» som var en parodiside over statsmakten i USA.

Tjenestenavn rediger

Tjenestenavnene skiller de forskjellige tjenestene fra hverandre. Det vanligste tjenestenavnet er «www». Fordi Wikipedia opererer på flere språk, har man valgt å skille dem med betegnelser som «sv» for svensk, «da» for dansk og så videre.

Kategoridomener rediger

En del land velger å ta med flere ledd i domenenavnet ved å innføre kategoridomener. Et eksempel her er Storbritannia som har delt opp .uk i forskjellige underdomener og dermed får adresser som «http://www.google.co.uk».

I Norge har skoler, biblioteker, museer, idrettsorganisasjoner, kommuner og fylker tilgang til å bruke tilpassede kategoridomener som kommune.no eller vgs.no.[1]

Privatpersoner hadde kun mulighet til å registrere domener under priv.no fram til 17. juni 2014, da det ble åpnet for registrering av .no-domener for alle norske statsborgere over 18 år.[2]

Domenetegn rediger

Et domenenavn kan inneholde bokstavene "a-z" , sifrene "0-9", og bindestrek (navnet kan ikke begynne eller slutte med bindestrek). Eksempler på ulike typer domenenavn:

bokstavdomene: «http://www.dagbladet.no».
talldomene: «http://www.15.no».
bruk av bindestrek: «http://www.rbk-tv.no».

Navnet kan maksimalt inneholde 63 tegn og minimum 1. Store og små bokstaver tolkes likt. Under .no domenet har også en rekke nye tegn blitt innført.[3]

Forvaltning av domener rediger

ICANN administrerer toppnivåene på verdensbasis. Dette er et amerikansk selskap, noe som skal ha skapt visse, internasjonale konflikter høsten 2005. Utfordringen til ICANN, eller andre som skulle hatt en tilsvarende rolle, er å fordele domenenavn rettferdig. Dette er løst ved å delegere ansvaret til lokale forvaltere.

I Norge forvalter Norid «.no». Norid har satt regelverket, og registrering av domener gjøres gjennom registrarer som sørger for utdeling av domenenavn på deres vegne. Per mai 2024 er det 104 registrarer som har kontrakt med Norid og kan registrere «.no» domener.[4]

Se også rediger

Referanser rediger

  1. ^ «Regelverk for norske domenenavn». Norid. u.d. Besøkt 9. mai 2024. 
  2. ^ «Alle kan få et norsk domenenavn». Norid. 10. april 2014. Besøkt 9. mai 2024. 
  3. ^ «Nye tegn som kan brukes i domenenavn, www.norid.no». Arkivert fra originalen 28. mai 2009. Besøkt 26. juni 2007. 
  4. ^ «Finn en domeneforhandler». Norid. u.d. Besøkt 11. mai 2024. 

Eksterne lenker rediger