Ingun Grimstad Klepp
Ingun Grimstad Klepp (født 1. februar 1962) er en norsk etnolog som er ansatt som professor i klær og bærekraft ved Forbruksforskningsinstituttet SIFO. Hun har særlig forsket på forbruk av klær og tekstiler, husarbeid og fritid; nå er klær og bærekraft blitt et stort og viktig tema.[1] [2] Moteindustrien hører til klimaverstingene ifølge Grimstad Klepp.[3]
| Ingun Grimstad Klepp | |||
|---|---|---|---|
| Født | 1. feb. 1962 (62 år) | ||
| Beskjeftigelse | Etnolog | ||
| Akademisk grad | Professor | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
| Utmerkelser | Norges forskningsråds formidlingspris (2016) | ||
Utdanning og arbeid rediger
Klepp er utdannet etnolog ved Universitetet i Oslo. Hun ble magister i 1990 med en avhandling om hytteliv, og tok doktorgrad i 1996 med en avhandling innen temaet kulturminnevern og friluftsliv.
I 1999 ble hun ansatt som forsker ved Statens institutt for forbruksforskning (SIFO), som i 2016 ble en del av Høgskolen i Oslo og Akershus (fra 2018 Oslomet – storbyuniversitetet). På universitetet innehar hun i dag stillingen som forsker I, en stilling likeverdig professorstilling med identiske kompetansekrav.[4]
Klepp har i en årrekke vært en aktiv formidler i ulike medier, og i 2016 ble hun tildelt Norges forskningsråds formidlingspris.[5]
Forskning rediger
Klepps forskning fokuserer på hvordan forståelse for klær kan bidra i debatter om miljø, demokrati og helse. Hun er også opptatt av forholdet mellom tekniske, sosiale og historiske innfallsvinkler til tekstiler.
På Oslomets hjemmesider står det at Klepp for tiden arbeider med verdikjeden for ull i Norge, og med mulighetene for miljøforbedringer gjennom fokus på langsomme og lokale klær.[6]
I 2006 utga Klepp boken Skittentøyets kulturhistorie: Hvorfor kvinner vasker klær. Ved bokens utgivelse beskrev Bergens Tidende den slik: «Skitne tekstiler har lenge vært et stumt område innen forskning. Med mikroskopblikk på måten skittentøy behandles på, vil forskeren beskrive større samfunnsmekanismer, arbeidsfordeling og kjønnsroller. For skittentøy er mer enn haugen av truser og sokker som hoper seg opp. Og mer enn et statistisk minefelt for samlivsbrudd».[7]
I 2021 var hun en av forfatterne av en kronikk der det ble hevdet at bruk av munnbind som smittevern mot Covid-19 "kan føre til at farlige kjemikalier og mikroplast trekkes ned i lungene". Kronikken henviser til "forskningsresultater", men uten at det vises til fagfellevurdert forskning som kan si om dette er farlig. Kronikken førte til kritikk fra fagmiljøer, og er senere blitt endret. [8]
Bibliografi rediger
- 2021: Lettfiks: klær med ni liv, med Tone Skårdal Tobiasson ISBN 9788256023486
- 2020: Lettkledd. Velkledd med lite miljøbelastning, med Tone Skårdal Tobiasson ISBN 9788256022267
- 2019: Lettstelt. Rene klær med lite arbeid og miljøbelastning, med Tone Skårdal Tobiasson ISBN 9788274889804
- 2018: Norsk strikkehistorie, med Tone Skårdal Tobiasson, ISBN 9788292879771
- 2017 Strikk med norsk ull, med Tone Skårdal Tobiasson, ISBN 9788292879726
- 2006: Skittentøyets kulturhistorie: hvorfor kvinner vasker klær, ISBN 9788270994366
Referanser rediger
- ^ «Ingun Grimstad Klepp» (norsk). Oslomet – storbyuniversitetet. Besøkt 11. november 2019.
- ^ [1]
- ^ aftenposten nett besøkt 11.11.2021
- ^ storbyuniversitetet, OsloMet-. «Ingun Grimstad Klepp». www.oslomet.no (norsk). Besøkt 15. november 2019.
- ^ «Ingun Grimstad Klepp» (norsk). Oslomet – storbyuniversitetet. Besøkt 11. november 2019.
- ^ «Ingun Grimstad Klepp» (norsk). Oslomet – storbyuniversitetet. Besøkt 11. november 2019.
- ^ «En riktig skitten historie». www.bt.no. Besøkt 11. november 2019.
- ^ «Munnbind-bekymringer fra forskere var ikke basert på forskning» (norsk). Faktisk.no. Besøkt 17. april 2021.