Ingeborg Aas
- Sangeren Ingeborg Aas er omtalt under kunstnernavnet Gina Oselio.
Ingeborg Aas (født Flagstad, 26. juli 1876 i Vang på Hedmark, død 24. august 1958) var en norsk lege. Hun markerte seg blant annet som en pådriver for tvangssterilisering av «omstreifere», det vil si personer tilhørende romanifolket.[2]
| Ingeborg Aas | |||
|---|---|---|---|
 Ingeborg Aas (ca. 1925?) | |||
| Født | 26. juli 1876[1] | ||
| Død | 24. aug. 1958 (82 år) | ||
| Beskjeftigelse | Politiker, lege | ||
| Parti | Venstre | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
| Utmerkelser | Kongens fortjenstmedalje | ||
Liv og virke rediger
Aas tok artium i Hamar i 1896 og medisinsk embetseksamen i Kristiania i 1903. Etter kandidattjeneste flytta hun til Trondheim i 1905. Her gifta hun seg medstudenten Arne Olaf Aas, som var fra byen. De jobba begge mest med arbeiderklassens helse. Han var ansatt som lege i Norsk jern- og metallarbeiderforbund. Hun hadde privatpraksis og engasjerte seg på felt som abortspørsmålet, alkohol- og tobakksbruk, epidemier, hygiene og boligspørsmål. Hun tok initiativ til en poliklinikk for veneriske sjukdommer. Klinikken blei åpna i 1913, og Ingeborg Aas var leder for den heilt fram til 1946.
Hun var aktiv i Østbyen sanitetsforening, som blei stifta i 1911. Hun var leder i foreninga fra 1918 til 1944. Tuberkulosebekjempelse stod sentralt. For øvrig dreiv foreninga en matstasjon fra 1927, den såkalte grøtstasjonen på Gråmølna. Om somrene blei det arrangert dagkoloni for unger.
Aas var i perioder medlem av bystyret, formannskapet og skolestyret, der hun representerte Venstre. Under striden om bynavnet var hun den fremste talspersonen for Nidaros. Hun var medlem av den nasjonale straffelovkomiteen fra 1922 til 1933. Hun var varadelegat for Norge i Folkeforbundet.
I 1932 gav Aas ut boka Hvordan kan samfundet beskytte sig mot åndssvake og sedelighetsforbrytere (Olaf Norlis forlag). Her tar hun blant annet til orde for tvungen sterilisering på rasehygienisk grunnlag. Hun var en sentral talsperson for steriliseringsloven som blir vedtatt av Stortinget i 1934.
Ingeborg Aas fikk Kongens fortjenstmedalje i gull i 1931. For innsatsen i Norske Kvinners Sanitetsforening blei hun tildelt organisasjonens æresmerke. En vei på Risvollan i Trondheim er oppkalt etter henne.
Familie rediger
Ingeborg Aas var datter av gårdbruker Per Flagstad og Marie Tommelstad.[3] Den 18. august 1905 giftet hun seg i Vang med legen Arne Olaf Aas.[4]
Bibliografi rediger
- 1916: Litt fra praksis i bakgaardene, Kristiania
- 1931: Østbyens tuberkuloseforening gjennem 20 år – 1911–1931
- 1932: Abortus provocatus – foredrag på trygdekassens fylkesmøte i Trondheim 29. juni 1931, Trondheim
- 1932: Hvordan kan samfundet beskytte sig mot åndssvake og sedelighetsforbrytere, Olaf Norlis forlag, Oslo
- 1934: Tre foredrag om alkoholspørsmålet, av Ørnulv Ødegård og Ingeborg Aas, Oslo
- 1935: Kvinnen og barnet – i forhold til spørsmålet abortus provocatus
- 1946: Hva alle kvinner bør vite om kreft, Oslo
Referanser rediger
- ^ www.strindahistorielag.no[Hentet fra Wikidata]
- ^ «1500 norske barn ble tatt fra foreldrene: – Ren kidnapping». www.aftenposten.no. 19. juli 2023. Besøkt 26. juli 2023. «Lege Ingeborg Aas (1876–1958) argumenterte for at myndighetene burde begynne med å sterilisere omstreiferne og deres barn først, hvis det i det hele tatt skulle monne. Et slikt målrettet tiltak ville storsamfunnet neppe motsette seg, mente hun. Tvert imot.»
- ^ Kobro, I. (1915). Norges læger. Cammermeyer. s. 9.
- ^ Studentene fra 1896. Kristiania. 1921. s. 6.
Kilder rediger
- Om Ingeborg Aas på trondheim.no; besøkt 9. mars 2014.
- Ingrid J. Brissach: «Fruen bak matstasjonen på Gråmølna» Arkivert 11. april 2014 hos Wayback Machine., Adresseavisen 4. juli 2007; besøkt 9. mars 2014.
- Hvem er hvem? 1934, utgitt av Hj. Steenstrup, Aschehoug, Oslo 1934.
- Dette skrev kvinner. Oslo: Skolen. 1984. s. 266. ISBN 8257900109.