Wikipedia

Incoterms

Incoterms eller international commercial terms er en rekke internasjonale salgsklausuler brukt i internasjonal handel. Disse regulerer kostnader, ansvar (risiko), transportmiddel og ansvar for eksport- og importformaliteter mellom kjøper og selger av en vare.[1] Reglene forvaltes av International Chamber of Commerce og oppdateres med jevne mellomrom for å reflektere endringer i verdenshandelen. Nåværende versjon ble utgitt i år 2010 og omfatter 11 ulike regelsett fordelt på 2 hovedgrupper.[2] Incoterms 2010 er den åttende utgaven av Incoterms reglene.[3]

Endringer i Incoterms 2010 rediger

Det er gjort store endringer fra Incoterms 2000 til nåværende Incoterms 2010. Antallet Incoterms regler er redusert fra 13 til 11. DAT (Delivered at Terminal) og DAP (Delivered at Place), erstatter Incoterms 2000 reglene DAF, DES, DEQ and DDU.[4]

Gruppe E – Avgang rediger

EXW – Ex Works (angitt sted)
selgeren gir kjøper tilgang til produktene i sine egne lokaler (fabrikk eller lager) ferdigstilt i henhold til kontrakt, men ikke klarert for eksport eller lastet på kjøretøy. Kjøper bærer all risiko og alle kostnader forbundet med å bringe varene til sitt bestemmelsested.

Gruppe F – Ubetalt hovedtransport rediger

FCA – Free Carrier (angitt sted)
selgeren overleverer varene, klarert for eksport, i første transportørs (navngitt av kjøperen) varetekt på angitt sted. Denne klausulen kan benyttes for alle typer transport.
FAS – Free Alongside Ship (angitt lastehavn)
selgeren må overlevere varene, klarert for eksport, ved siden av skipet i navngitt havn. Kjøper bærer all risiko og alle kostnader etter dette tidspunkt. I tidligere utgaver av Incoterms var det kjøper som var ansvarlig for eksport-klarering, men dette ble endret i 2000-utgaven. Denne klausulen kan kun benyttes for sjøtransport, til havs eller på kanaler.
FOB – Free On Board (angitt lastehavn)
Dette er den klassiske maritime handelsregel. Selgeren må laste varene ombord på det skipet som er angitt av kjøperen. Ansvaret for varene overføres til kjøper i det øyeblikk varene er ombord i skipet, dvs. krysser rellingen på båten. Selgeren må eksportklarere varene. Regelen benyttes ved både sjø og veitransport

Gruppe C – Betalt hovedtransport rediger

CFR – Cost and Freight (angitt lossehavn)
selgeren må bære alle kostnader og frakt fram til angitt lossehavn og losset. Risikoen blir imidlertid overført kjøperen i det øyeblikk varene lastes ombord i skipet. Brukes kun ved sjøtransport.
CIF – Cost, Insurance and Freight (angitt lossehavn)
i utgangspunktet lik CFR, bortsett fra at selgeren også bærer ansvaret for å forsikre varene for kjøperen. Forsikring dekker kun minimumskravene og skulle kjøper ønske tilleggsdekning må han selv besørge dette, idet kjøperen overtar risikoen ved innlasting i skipet. Brukes kun ved sjøtransport.
CPT – Carriage Paid To (angitt destinasjon)
Tilsvarende CFR, men tilpasset andre transportmåter enn sjø. Selgeren betaler frakt til angitt destinasjon, men risikoen for varene går over på kjøper i det øyeblikk varene leveres over til første transportør.
CIP – Carriage and Insurance Paid to (angitt destinasjon)
Tilsvarende CIF, men tilpasset andre transportmåter enn sjø. Selgeren betaler for frakt og forsikring. Forsikring dekker kun minimumskravene og skulle kjøper ønske tilleggsdekning må han selv besørge dette. Risikoen overgår nemlig til kjøper ved samme tid som for CPT.

Gruppe D – Ankomst rediger

DAF – Delivered At Frontier (angitt sted) NB Slettet i Incoterms 2010.[5]
Denne betingelsen kan brukes når varene transporteres på vei eller med tog. Selgeren dekker alle kostnader og risiko frem til angitt sted ved grensen. Kjøperen må ordne med import og overtar risiko og kostnader ved grensen.
DES – Delivered Ex Ship (angitt havn) NB Slettet i Incoterms 2010, men DAP kan brukes som substitutt.[6]
Når varerer leveres ex ship, overgår ikke risikoen først når skipet ankommer navngitt havn og varene er klargjort for lossing. Selgeren dekker frakt og forsikring som under CIF-regelen. Ulikt CFR og CIF har selgeren her gått med på å betale ikke bare frakten, men også dekke risikoen fram til skipet ankommer navngitt havn. Kostnader til lossing, import-avgifter og skatter må imidlertid dekkes av kjøper. Betingelen er mye brukt for bulk-transport slik som kull, korn osv hvor selgeren enten eier eller har chartret skipet.
DEQ – Delivered Ex Quay (angitt havn) NB Slettet i Incoterms 2010, men DAT kan brukes som substitutt[7]
Samme som ved DES, men risikoen overgår ikke til kjøperfør varene er losset i angitt havn.
DDU – Delivered Duty Unpaid (angitt destinasjon) NB Slettet i Incoterms 2010.[8]
Selgeren må levere varene til kjøper på det sted som er angitt i kjøpskontrakten. Varene blir ikke importklarert eller losset. Kjøper er ansvarlig for alle kostnader og risiko forbundet med lossing, importklarering og videre transport. Hvis kjøper ønsker at selger skal bære også disse kostnadene og/eller risiko må dette angis eksplisitt i kontrakten mellom kjøper og selger.
DAT – Delivered At Terminal (angitt destinasjon)
Betyr at selgeren leverer når varene, etter lossing fra det aktuelle transportmiddel, gjøres tilgjengelig for kjøper på en navngitt terminal i en navngitt havn eller på et navngitt bestemmelsessted. "Terminal" kan bety steder som kaier, lager, containeroppstillingsplass eller lasteterminal for vei-, jernbane- eller flytransport. Selger bærer all risiko forbundet med transport fram til, og lossing på navngitt bestemmelsessted.
DAP – Delivered At Place (angitt destinasjon)
Betyr at selgeren leverer når varene gjøres tilgjengelig for kjøper og klare for lossing fra det aktuelle transportmiddel på det navngitte bestemmelsesstedet. Selger bærer all risiko forbundet med transport fram til navngitt bestemmelsessted.
DDP – Delivered Duty Paid (angitt destinasjon)
Betyr at selgeren dekker alle transportutgifter og tar all risiko inntil varene er levert og i tillegg betaler eventuelle tollavgifter (import og eksport). Sammenlignbart med begrepet "Free Domicile".

Sammendrag rediger

For den enkelte klausul, angir "Ja" at selger er ansvarlig for å tilby tjenesten og dekke utgiftene. "Nei" indikerer at dette er kjøpers ansvar. Hvis forsikring ikke er dekket av regelen, eksempelvis CFR, vil ansvaret påligge enten kjøper eller selger avhengig av hvem som eier varene ved transport. For CFR vil det være kjøper mens det for DDU og DDP vil være selgers ansvar.

Lasting første transport Betaling av eksportavgifter Transport til selgers havn Lossing første transport Lasteutgifter ved opprinnelig havn Transport til kjøpers havn Losseutgifter ved kjøpers havn Lasting videre transport kjøpers havn Transport til endelig destinasjon Forsikring Import - Tollklarering Import - Toll og avgifter
EXW Nei Nei Nei Nei Nei Nei Nei Nei Nei Nei Nei Nei
FCA Ja Ja Ja Nei Nei Nei Nei Nei Nei Nei Nei Nei
FAS Ja Ja Ja Ja Nei Nei Nei Nei Nei Nei Nei Nei
FOB Ja Ja Ja Ja Ja Nei Nei Nei Nei Nei Nei Nei
CFR Ja Ja Ja Ja Ja Ja Nei Nei Nei Nei Nei Nei
CIF Ja Ja Ja Ja Ja Ja Nei Nei Nei Ja Nei Nei
CPT Ja Ja Ja Ja Ja Ja Ja Ja Ja Nei Nei Nei
CIP Ja Ja Ja Ja Ja Ja Ja Ja Ja Ja Nei Nei
DAT Ja Ja Ja Ja Ja Ja Ja Nei Nei Nei Nei Nei
DAP Ja Ja Ja Ja Ja Ja Ja Ja Ja Nei Nei Nei
DDP Ja Ja Ja Ja Ja Ja Ja Ja Ja Nei Ja Ja


Se også rediger

Referanser rediger

  1. ^ «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 25. mai 2009. Besøkt 15. mars 2009. 
  2. ^ http://www.iccwbo.org/incoterms/
  3. ^ http://articles.economictimes.indiatimes.com/2010-09-27/news/27616270_1_icc-revisions-updates
  4. ^ «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 14. mai 2011. Besøkt 16. mai 2011. 
  5. ^ «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 14. mai 2011. Besøkt 16. mai 2011. 
  6. ^ «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 14. mai 2011. Besøkt 16. mai 2011. 
  7. ^ «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 14. mai 2011. Besøkt 16. mai 2011. 
  8. ^ «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 14. mai 2011. Besøkt 16. mai 2011. 

Klausulene i Incoterms 2010

Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Incoterms&oldid=23753821»