Ilse Koch
Margarete Ilse Koch, opprinnelig Köhler, (født 22. september 1906 i Dresden, død 1. september 1967 i Aichach) var en tysk kvinnelig konsentrasjonsleirvakt som ble kjent for sadistisk behandling av fanger. Hun var hustru til Karl Otto Koch, som var kommandant i konsentrasjonsleiren Buchenwald fra 1937 til 1942. Ilse Koch fikk økenavnet «Buchenwalds heks».[6]
| Ilse Koch | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | Margarete Ilse Köhler 22. sep. 1906[1][2][3]  Dresden[4] | ||
| Død | 1. sep. 1967[2] (60 år) Aichach | ||
| Beskjeftigelse | Torturist, konsentrasjonsleirvakt, bibliotekar | ||
| Ektefelle | Karl Otto Koch (1937–1945)[5] | ||
| Parti | Nationalsozialistische Deutsche Arbeiterpartei (1932–) | ||
| Nasjonalitet | Tyskland Nazi-Tyskland | ||
Koch ble etter krigen dømt til livstid i fengsel for krigsforbrytelser.
Liv og virke rediger
Bakgrunn rediger
Koch var tredje datter av en verksmester. Hun tok folkeskole og handelsskole og var volontør i en bokhandel. Deretter arbeidet hun i forskjellige bedrifter som sekretær.
Nasjonalsosialismen rediger
I april 1932 meldte hun seg inn i Nationalsozialistische Deutsche Arbeiterpartei (NSDAP) og fikk medlemsnummer 1.130.836. Ved sine kontakter blant SA- og SS-menn ble hun våren 1934 kjent med sin senere ektemann, SS-mannen Karl Otto Koch.
Koch begynte sin bane i Sachsenhausen i 1936. Der giftet paret seg den 25. mai samme år. Kort etter bryllupet fulgte hun med sin ektemake til Buchenwald nær Weimar, der hun i 1941 ble utnevnt til Oberaufseherin, «sjefsovervåkerske». Hun skal egenhendig ha torturert og myrdet kvinnelige internerte i leiren.
I Buchenwald fikk hun tre barn, Artwin, f. 17. juni 1938, Gisela, født 26. april 1939, og Gudrun, født 11. desember 1940. Gudrun døde i februar 1941, Artwin begikk selvmord i 1964, og Gisela døde i 2021.
Ekteparet førte et luksuriøst liv i leiren. Dette kunne de bare få til ved omfangsrikt underslag av kontanter og verdisaker tatt fra fangene - slikt ble betraktet som tyveri av statseiendom og som personlig utnyttelse av slavearbeideres arbeidskraft. En anklager fra SS, Konrad Morgen, gjennomførte en utredning i åtte måneder om mord og underslag; dette uten å finne noen lampeskjermer tilvirket av menneskehud eller hudbiter med tatoveringer. Morgen fant imidlertid at Karl Koch var skyldig i mord på fire fanger, men klare bevis mot Ilse Koch fant han ikke og hun ble løslatt. I begynnelsen av 1945 ble Karl Koch dømt til døden av en SS-domstol i München og han ble henrettet i april 1945.
Kochs sadisme gav henne økenavnet «Buchenwalds heks».
Etter krigen rediger
Etter andre verdenskrig ble hun dømt til livsvarig fengsel for krigsforbrytelser. Denne dommen ble imidlertid forkortet til fire års fengsel av hvilke hun sonet i to år og ble så løslatt. Like etter ble hun atter arrestert og i 1951 dømt til livstidsfengsel.
Koch begikk selvmord ved hengning i 1967 i fengselet i Aichach i Bayern.
Referanser rediger
- ^ Encyclopædia Britannica Online, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Ilse-Koch, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 9. april 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ Social Networks and Archival Context, SNAC Ark-ID w6k07mqm, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 10. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ The Buchenwald Report[Hentet fra Wikidata]
- ^ Klee 2007, s. 323
Litteratur rediger
- Das Personenlexikon zum Dritten Reich (tysk). Frankfurt am Main: Fischer Taschenbuch Verlag. 2007. ISBN 978-3-596-16048-8.
- Tredje riket från uppgång till fall: en uppslagsbok. Stockholm: Ersatz. 2007. s. 209. ISBN 978-91-88858-32-0.