Bokkunst er det å lage og utforme visuelt vakre bøker. Begrepet omfatter både selve håndverket og det synlige og taktile utstyret i bøkene, det vil si papiret, trykketeknikken, innbindinga, typografien, den grafiske deisgnen og illustrasjonene. I bokkunsten er særlig den estetiske helheten i boka og samspillet mellom elementene viktig. For at bokhåndverk av høy kvalitet skal kunne kalles kunst, mener flere at utøveren må tilføre noe eget og nytt og ikke bare gjenta det andre har gjort før eller det som allerede ligger i teksten.

Bokkunst omfatter ikke minst illustrasjonskunst. Bildene viser en av John Tenniels originaltegninger til Lewis Carrolls klassiske Alice i Eventyrland fra 1865 og en manuell gravering (kobberstikk) av motivet, en vanlig teknikk på 1800-tallet for å reprodusere tegninger. Bokkunst omfatter ikke minst illustrasjonskunst. Bildene viser en av John Tenniels originaltegninger til Lewis Carrolls klassiske Alice i Eventyrland fra 1865 og en manuell gravering (kobberstikk) av motivet, en vanlig teknikk på 1800-tallet for å reprodusere tegninger.
Bokkunst omfatter ikke minst illustrasjonskunst. Bildene viser en av John Tenniels originaltegninger til Lewis Carrolls klassiske Alice i Eventyrland fra 1865 og en manuell gravering (kobberstikk) av motivet, en vanlig teknikk på 1800-tallet for å reprodusere tegninger.
Pennetegningen «Finn Arnesson setter spydodden for brystet på Tore» av Gerhard Munthe til Olav den helliges saga i praktutgaven av Snorres kongesagaer 1899. Stilen kjennetegnes av en stilisert og dekorativ behandling av streker og flater inspirert av norsk folkekunst og billedvev.
J. A. van de Graafs konstruksjon for klassisk boklayout, det vil si for hvordan Gutenberg og andre boktrykkere kan ha delt opp et oppslag (en dobbeltside/to motstående sider) for å beregne marger med bredde på én og to nideler og få satsspeil (trykkflate) med samme proporsjoner som enkeltsidene.[1]

Norge har og har hatt en rekke dyktige typografer, illustratører og designere som har sørget for vakre bokutgivelser. Enkelte av dem har mottatt Bokkunstprisen for arbeidet sitt.

Se også

rediger

Referanser

rediger
  1. ^ Van de Graaf, J. A.. Nieuwe berekening voor de vormgeving. (1946)

Eksterne lenker

rediger
Autoritetsdata