Ignaz Holzbauer
Ignaz Jakob Holzbauer (født 18. september 1711, død 7. april 1783) var en østerriksk komponist som særlig skrev symfonier, solokonserter, operaer og kammermusikk. Holzbauer tilhørte Mannheimerskolen.
| Ignaz Holzbauer | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 1711[1][2][3][4] Wien[5][6][7] | ||
| Død | 7. apr. 1783[8][9][6][4] Mannheim[10][6] | ||
| Beskjeftigelse | Komponist, dirigent, kapellmester | ||
| Embete |
| ||
| Nasjonalitet | Østerrike | ||
| Periode | Barokkmusikk | ||
| Musikalsk karriere | |||
| Sjanger | Opera, symfoni, kirkemusikk, klassisk musikk | ||
Liv og virke rediger
Holzbauers far var lærgrossist i Wien. På foreldrenes ønske studerte Ignaz jus og teologi, men studerte musikk på egen hånd og fikk musikkopplæring av kormedlemmene i Stefansdomen. Han lærte seg kontrapunkt ved hjelp av Johann Joseph Fux' Gradus ad Parnassum, og begynte å komponere. Fux ble så imponert over resultatene at han rådet Holzbauer til å reiste til Italia.
I Venezia ble Holzbauer kjent med de venetianske komponister som Vivaldi, Albinoni og Lotti. I Napoli fikk han takket være Galuppi, Hasse og Porpora kjennskap til den napolitanske stilen.[11]
Etter oppholdet i Italia ble Holzbauer tilbudt jobb som kapellmester ved Zlín i Mähren. Han jobbet også ved hoffet i Wien, i Milano og i Venezia, før han fikk et tilbud i Stuttgart. Han ble ved hoffet der i to år inntil han fikk et tilbud ved hoffet i Mannheim i 1753. Det var her han ble inspirert av og en av hovedkomponistene innen Mannheimerskolen. Holzbauer var dermed med på å bevege den moderne musikken vekk fra barokkstilen og over til det som skulle bli wienerklassisismen. Holzbauer skrev i 1777 en av de første tyske operaene, Günther von Schwarzburg.[12]
Operaer rediger
- Lucio Papirio (1737, Holleschau)
- Sesostri, re d'Egitto (1738, Holleschau)
- Vologeso (1739, Holleschau)
- Hypermnestra (1741, Wien)
- La fata meravigliosa (1748, Wien)
- Il figlio delle selve (1753, Schwetzingen)
- L'isola disabitata (1754, Schwetzingen)
- L'Isspile (1754, Mannheim)
- Il Don Chisciotte (1755, Schwetzingen)
- I cinesi (1756, Schwetzingen)
- Le nozze d'Arianna (1756, Schwetzingen)
- La clemenza di Tito (1757, Mannheim)
- Nitteti (1758, Mannheim)
- Alessandro nell'Indie (1759, Milano)
- Ippolito ed Aricia (1759, Mannheim)
- Günther von Schwarzburg (1777, Mannheim)
- La morte di Didone (omskrevet som Tod der Dido) (1779, Mannheim)
- Tancredi (1783, Monaco)
Litteratur rediger
- Constantin von Wurzbach: «Holzbauer, Ignaz.» I Biographisches Lexikon des Kaiserthums Oesterreich. 9. Del. Kaiserlich-königliche Hof- und Staatsdruckerei, Wien 1863, s. 245–247 (Innscanning).
- (de) Robert Eitner: «Holzbauer, Ignaz Jakob». I Allgemeine Deutsche Biographie (ADB). Bind 13, Duncker & Humblot, Leipzig 1881, s. 26.
- (de) Lothar Hoffmann-Erbrecht: «Holzbauer, Ignaz Jakob.» I Neue Deutsche Biographie (NDB). Bind 9, Duncker & Humblot, Berlin 1972, ISBN 3-428-00190-7, s. 571 f. (digitalisering).
Referanser rediger
- ^ MAK, oppført som Ignaz Jacob Holzbauer, PLWABN-ID 9810670032005606[Hentet fra Wikidata]
- ^ KANTO, KANTO ID 000207555[Hentet fra Wikidata]
- ^ Sapere.it, oppført som Ignaz Jacob Holzbauer, De Agostini ID Holzbauer,+Ignaz+Jacob[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Musicalics, Musicalics komponist-ID 79900[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 15. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c Česká divadelní encyklopedie, Česká divadelní encyklopedie ID Holzbauer,_Ignaz_Jakob, encyklopedie.idu.cz, besøkt 16. april 2021[Hentet fra Wikidata]
- ^ Holzbauer, Ignaz (BLKÖ)[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 3. mai 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 31. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ Ignaz Holzbauer (1711–1783) Arkivert 28. august 2017 hos Wayback Machine. – Hofmusik
- ^ Ignaz (Jakob) Holsbauer – Kennedy Center for the Performing Arts
Eksterne lenker rediger
- (it) Søk etter operaer av Ignaz Holzbauer (oppslagsord i søkefeltet Autore: «Holzbauer Ignaz») i Corago-databasen ved Universitetet i Bologna