Immunoglobulin M

(Omdirigert fra «IgM»)

Immunoglobulin M (IgM) er et antistoff, og det største av alle antistoffer. Det produseres av B-celler. Det adskiller seg fra de andre klasser ved at fem antistoffer er bundet sammen (et pentamer). Det er således ti antigen-bindingssteder på et IgM.

Coronaantistofftest. Det ble testet for to immuglobuliner, målrettet mot Covid-19. Analysen viser at IgM er lavt. Dette tyder på at infeksjonen er over hos den person som testes. Imidlertid er IgG høyt, noe som kan antas å gi immunitet for den testede person.

IgM binder antigener dårlig (antigenspesifisiteten er liten). IgM er det antistoff som dannes først ved en infeksjon, især første gang man infiseres med et antigen (primære infeksjoner).

IgM-forhøyning i serum viser om det finnes en pågående infeksjon i kroppen for det spesifikke viruset eller bakterien man tester på (hvert virus danner sitt eget IgM). IgM kan påvises i kroppen først etter 5–10 dagers infeksjon.[1]

Litteratur rediger

  • Charles Janeway, Paul Travers, Mark Walport, Mark Shlomchik: Immunologie. 5. Auflage, Spektrum Akademischer Verlag, Heidelberg 2002, ISBN 3-8274-1079-7; Onlineversjon, 5th edition, 2001.
  • V. Kaveri, Gregg J. Silverman, Jagadeesh Bayry: Natural IgM in Immune Equilibrium and Harnessing Their Therapeutic Potential. J Immunol 2012; 188:939-945.

Referanser rediger

  1. ^ https://www.internetmedicin.se/page.aspx?id=1169.