Ibsen Sitat
Ibsen Sitat,[1] også kalt Sitatgaten,[2] er et kunstverk som består av tekster fra Henrik Ibsens dikt, dramatikk, brev og taler lagt ned i gatelegemet i Oslo sentrum. Sitatene er fordelt langs ruten mellom Ibsens bolig i Arbins gate og Grand Café i Karl Johans gate. Sitatene kan sees langs begge sider av Karl Johans gate fra Grand Hotell og Stortinget, forbi 7. juni-plassen, til Ibsenmuseet, på hjørnet av Henrik Ibsens gate og Arbins gate. I utstrekning er dette det største, norske skulpturprosjektet siden Vigelandsanlegget i Frognerparken ble anlagt.[trenger referanse] Kunstprosjektet ble utformet av kunstnerne Ingrid Falk og Gustavo Aguerre (FA+), og bekostet av Sparebankstiftelsen DnB NOR på initiativ fra Ibsen-stiftelsen (Øivind Johansen, Jan Rudi og Gavin Jantjes). Per Jæger i Foreningen Hovedstadens Sekretariat AB var prosjektleder.
De første sitatene ble lagt på plass lørdag 12. november 2005, dels utenfor Universitetets urbygning, og dels ved musikkpaviljongen ved Nationaltheatret på den andre siden av gaten. I den forbindelse ble det holdt en enkel markering på stedet. Den høytidelige åpningen og overleveringen av hele sitatgateprosjektet skjedde nesten tre år senere, under Nationaltheatrets Ibsenfestival, torsdag 11. september 2008.
I alt 69 sitater, bestående av 4011 sandblåste stålbokstaver, er nedfelt i fortauene langs den ruten Ibsen daglig spaserte mellom leiligheten i Arbins gate og Grand Café i Oslo.
Prentet inn i folkesjelen
rediger«Høykultur på gateplan» lød slagordet, for ambisjonene var å engasjere og bevisstgjøre et bredt publikum, og spre kunnskaper om hva Ibsens litteratur faktisk har tilført dagligspråket av ordtak og meningsbærende talemåter. Derfor ble også folk flest bedt om å melde inn sine favorittsitater, noe som i Ibsenåret utløste stort folkelig engasjement. Også kjente mennesker, skuespillere og skoleklasser ble oppfordret til å velge ibsenske sentenser fra dikt, drama, taler og brev. Selve plasseringen av sitatene ønsket initiativtakerne skulle gjøre Ibsens litteratur allment tilgjengelig for folk flest. Intensjonen var at de som stoppet opp for å lese sitatene skulle bli slått av undring over hvor dagligdagse og velkjente uttrykkene var. Ibsens litteratur er nemlig full av munnhell og formuleringer som de fleste sikkert ikke aner skyldes Ibsen.
Professor dr.philos. Vigdis Ystad ved Henrik Ibsens skrifter og Ibsenmuseets leder, Erik Henning Edvardsen, har stått for kvalitetssikring av sitattekstene.
Bronsepyloner
redigerI tillegg til metallbokstavene i helleleggingen ble det også plassert ned åtte informasjonstavler i bronse. Disse var designet av dr. philos. Thomas Thiis-Evensen, som valgte å kalle dem pyloner (= portaler), fordi de var utformet som gammeldagse ståpulter. Tekstene på disse tavlene er forfattet på norsk og engelsk av museumsleder Edvardsen, og følger kronologisk Ibsens liv og diktning fra vugge til grav med Grand som startpunkt.
Trivia
rediger- En ny skrifttype ble utviklet til prosjektet. Skrifttypen fikk navnet Oslofonten.
- FA+ var også ansvarlig for et tilsvarende kunstverk i Stockholm, hvor en kan gå over sitater fra August Strindbergs verker.
- Ibsen Sitat var en gave til Oslo by fra Sparebankstiftelsen DnB NOR i anledning Ibsenåret 2006.
- Prosjektet kostet åtte millioner kroner.
- Sitatene i gatelegemet ble høytidelig åpnet 11. september 2008, mens hele prosjektet først ble ferdigstilt med plasseringen av de åtte bronsepylonene. Disse ble avduket 6. september 2011.[3]
Referanser
rediger- ^ «www.ibsensitat.no». www.ibsensitat.no. Besøkt 29. desember 2020.
- ^ «Sitatgaten». ibsenmuseet.no. Besøkt 29. desember 2020.
- ^ Marte S. Eielsen: Kort sagt. Klassekampen nr. 206. Onsdag 7. september 2011.
Eksterne lenker
rediger- (en) Ibsen Sitat – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- Den offisielle hjemmesiden til Ibsen Sitat
- Ibsen.net om pylonenene langs sitatgaten.
- Ibsen Sitats presentasjon på Facebook.
- Artikkel om bruk av Oslofonten.
- Ibsenstiftelsens hjemmeside for Ibsen Sitat.
- Eldre presseklipp og intervjuer.
