Ibrahim I
Ibrahim I (osmantyrkisk ابراهيم الأول; født 5. november 1615 i Konstantinopel, død 18. august 1648 samme sted) var sultan av Det osmanske riket fra 1640 til 1648. Han etterfulgte sin bror Murad IV. Han ble avsatt ved et palasskupp.
Ibrahim I | |||
---|---|---|---|
Født | 5. nov. 1615[1] Konstantinopel | ||
Død | 18. aug. 1648[2][1] (32 år) Konstantinopel | ||
Beskjeftigelse | Monark | ||
Embete | |||
Ektefelle | Hüma Şah Sultan | ||
Partner(e) | Saliha Dilâşub Sultan Turhan Hatice Hatice Muazzez | ||
Far | Ahmed I | ||
Mor | Kösem Sultan | ||
Søsken | |||
Barn | 9 oppføringer
Mehmed IV
Suleiman II Ahmed II Gevherhan Sultan Ümmügülsüm Sultan Atike Sultan Ayşe Sultan Fatma Sultan Beyhan Sultan | ||
Nasjonalitet | Det osmanske rike | ||
Gravlagt | Sultan Ibrahims grav | ||
Signatur | |||
Liv og virke
redigerBakgrunn
redigerIbrahim levde meget av sitt liv i kafes, det vil si i prinsefengselet i Topkapipalasset. Et slikt liv var nok ikke en god forberedelse til lederrollen som sultan av Osmanriket, og dette livet etterlot seg spor hos flere av sultanene - og ikke minst hos Ibrahim.[trenger referanse] Han ble stundom kalt «Ibrahim den galne» (Deli İbrahim) på grunn av sin mentale konstitusjon (han skal ha hatt neurasteni, mente historikere 150 år etter hans død).[trenger referanse]
Sultan
redigerEtter Murads død var Ibrahim den eneste overlevende prins med arverett til dynastiet. Fra storvesiren, Kemankeş Kara Mustafa Pasja, bad ham om å overta som sultan, mistenkte Ibrahim at Murad i virkeligheten fortsatt var i live og at det hele var et komplott for å sette ham i en felle.[trenger referanse] Det tok hans mor Kösem og storvesiren betydelige felles anstrengelser, og Ibrahims personlige eksaminasjon av onkelens døde kropp, for Ibrahim aksepterte å bestige tronen.[trenger referanse]
Ḳara Muṣṭafā Pasja forble storvisir i de første fire år av Ibrahims regjeringstid, og klarte slik å holde riket stabilt.[trenger referanse]
Sultanen invaderte så Kreta i 1645. Dette førte til en langvarig krig mot republikken Venezia, under hvilken venetianerne erobret øya Tenedos i 1646 og klarte å holde på den frem til 1657.
Hans regjering ble begrenset i stor grad av sultanmoren, Kösem, som innehadde den egentlige makten.[trenger referanse] Selv var han seksuelt travelt opptatt av sine hovedhustruer og sine atskillige konkubiner og andre damer knyttet til haremet.[trenger referanse] Hver av de kvinnene som så ut til å få innflytelse over ham, ble sjaltet ut av moren.[trenger referanse]
Ibrahim var også opptatt av å anskaffe seg sobelpelser og av velluktende blomster; regjeringen overlot han for det meste til moren.[trenger referanse]
Ibrahim ble avsatt ved et kupp ledet av stormuftien og støttet av janitsjarene. Han ble fengslet, og få dager etter kvalt til døde. Han ble den annen sultan i rikets historie som ble drept ved regicid.[trenger referanse]
Han ble etterfulgt av sin da syvårige sønn, Mehmet IV, som imidlertid ble stilt under Kösems formynderskap frem til hans mor, Turhan Hatice, lot henne myrde tre år senere.[trenger referanse]
Referanser
rediger- ^ a b Brockhaus Enzyklopädie, oppført som Ibrahim, Brockhaus Online-Enzyklopädie-id ibrahim-20[Hentet fra Wikidata]
- ^ Encyclopædia Britannica Online, oppført som Ibrahim, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Ibrahim-Ottoman-sultan, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
Litteratur
rediger- Andreas Bauer: «Zwischen Mythos und Realität. Sultan Ibrahim als Projektionsfläche naiver politischer, religiöser und gesellschaftlicher Heilserwartungen in schwierigen Zeiten.» I: Ottoman Studies. Band 23, 1999, s. 202–264
- Ferenc Majoros, Bernd Rill: Das Osmanische Reich 1300-1922. Die Geschichte einer Großmacht. Marix, Wiesbaden 2004, ISBN 3-937715-25-8.
- Josef Matuz: Das osmanische Reich. Grundlinien seiner Geschichte. 4. Auflage. Wissenschaftliche Buchgesellschaft, Darmstadt 2006, ISBN 3-534-20020-9.
- Nicolae Iorga: Geschichte des Osmanischen Reiches. Nach den Quellen dargestellt. 5 Bände, Verlag Perthes, Gotha 1908-1913, Nachdruck Frankfurt/Main 1990.
- Gabriel Effendi Noradounghian: Recueil d’actes internationaux de l’Empire Ottoman 1300-1789. Tome I. Paris, Neufchâtel 1897. Reprint: Kraus, Nendeln 1978, ISBN 3-262-00527-4.
Eksterne lenker
rediger- (en) Ibrahim of the Ottoman Empire – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
Forgjenger Murad IV |
Osmansk sultan 1640–1648 |
Etterfølger Mehmed IV |