Mehmed IV
Mehmed IV også kjent som Mohammed IV (arabisk محمد الرابع, født 2. januar 1642 i Topkapipalasset i Istanbul, død 6. januar 1693 i Edirne) var sultan av Det osmanske riket fra 1648 til 1687.
| Mehmed IV | |||
|---|---|---|---|
.jpg) | |||
| Født | 2. jan. 1642[1] Konstantinopel | ||
| Død | 6. jan. 1693 (51 år) Edirne | ||
| Beskjeftigelse | Sultan, hersker | ||
| Embete |
| ||
| Partner(e) | Siyavuş Sultan Emetullah Rabia Gülnûş Sultan | ||
| Far | Ibrahim I | ||
| Mor | Turhan Hatice | ||
| Søsken | Suleiman II Ahmed II Gevherhan Sultan | ||
| Barn | 6 oppføringer
Mustafa II
Ahmed III Hatice Sultan Şehzade Selim (IV. Mehmed'ın oğlu) Ümmü Gülsüm Sultan Fatma Emetullah Sultan | ||
| Nasjonalitet | Det osmanske rike | ||
| Gravlagt | Istanbul | ||
| Signatur | |||
 | |||
Liv og virke rediger
Bakgrunn rediger
Han var sønn av sultan Ibrahim I og Turhan Hadice, en rutensk konkubine.[2][3][4][5][6] Kort etter hans fødsel kranglet faren og moren kraftig, og Ibrahim ble så rasende at han rev Mehmed fra morens armer og kastet han ned i en cisterne. Heldigvis ble han reddet av haremets tjenerskap. Men hendelsen gav Mehmed et arr på pannen for hele livet.[7]
Sultanstid rediger
Han skulle selv få tilnavnet Avci (اوجی, Avcı, «jegeren») fordi han tilbrakte det meste av sin tid med jakt. Han interesserte seg lite for statsskikk; den slagt overlot han til sine storvesirer.[8] Blant dem rager Köprülü Mehmed Pasja (1580–1661, storvesir fra 1656), som videreførten den siden 1645 pågående krigen om Kreta mot Republikken Venezia og i 1658–1660 var seierrik i Siebenbürgen mot Georg II Rákóczi.
Etter Mehmed Köprülüs død kalte han i 1661 dennes sønn Köprülü Fâzıl Ahmed Pasja til storvesir. Denne anførte Ungarn-felttoget 1663–1664, som til tross for det tapte slaget ved Mogersdorf endte opp med fremgang og territoriell gevinst for Det osmanske rike. På øya Kreta avsluttet han i 1669 i krigen mot Venezia med fremgang den lange (siden 1648) beleiringen av Candia, og under fredsslutningen etterpå vant han både Kreta og en rekke andre venetianske besittelser i Egeerhavet og langs Dalmatiakysten for Det osmanske rike. den osmansk-polske krig 1672–1676 vant Ahmed Köprülü Podolia for sultanen. En beretning om felttoget i 1672 skrevet av Hacı Ali er overlevert for ettertiden. Men forsøket på å erobre hele Ukraina i den russisk-tyrkiske krig, slo feil.
Den neste storvesiren, Kara Mustafa Pasja (1634/35–1683, storvesir fra 1676), var mindre heldig. Han beleiret med fremgang kosakkbyen Tsjyhyryn og støttet Imre Thökölys oppstand mor østerrikerne i 1683. Den påfølgende tyrkiske beleiringen av Wien var imidlertid mislykket, idet den polske kong Jan III Sobieski og riksfeltherren Karl V slo dem og drev dem på retrett.
Mehmed IV, som var blitt helt overrasket over felttoget mot Wien, var riktignok forbitret over storvesirens egenmektighet og over nederlaget, men ville til å begynne med ikke straffe Kara Mustafa.[trenger referanse] Igjen var det viktigere for han å gå på jakt enn å ta seg av statsanliggender.[trenger referanse] Først ved at folk ved hoffet hadde klart å intrigere mot storvesiren ble sultanen beredt til å undertegne hans dødsdom.[9] Han lot Kara Mustafa kvele i Beograd. Men dette reddet ikke tronen. Under den store tyrkerkrig 1683–1699 ble hans rike for første gang tvunget på defensiven. Nederlagene endte med at sultanen ble fratatt makten og holdt i fangenskap i Edirne.
Hans etterfølger ble Süleyman II (sultan fra 1695 til 1703).
Litteratur rediger
- Historisches Museum der Stadt Wien, Robert Waissenberger (utgiver): Die Türken vor Wien. Europa und die Entscheidung an der Donau. Residenz Verlag, Salzburg/Wien 1982, ISBN 3-7017-0312-4.
- Ferenc Majoros, Bernd Rill: Das Osmanische Reich 1300–1922. Die Geschichte einer Großmacht. Marix, Wiesbaden 2004, ISBN 3-937715-25-8.
- Josef Matuz: Das osmanische Reich. Grundlinien seiner Geschichte. 4. Auflage. Wissenschaftliche Buchgesellschaft, Darmstadt 2006, ISBN 3-534-20020-9.
- Nicolae Iorga: Geschichte des Osmanischen Reiches. Nach den Quellen dargestellt. 5 Bände, Verlag Perthes, Gotha 1908–1913, Nachdruck Frankfurt/Main 1990.
- Gabriel Effendi Noradounghian: Recueil d’actes internationaux de l’Empire Ottoman 1300–1789. Tome I. Paris, Neufchâtel 1897. Reprint: Kraus, Nendeln 1978, ISBN 3-262-00527-4.
Referanser rediger
- ^ Gran Enciclopèdia Catalana, oppført som Mehmet IV, Gran Enciclopèdia Catalana-ID 0041734[Hentet fra Wikidata]
- ^ Natalia Yakovenko."Essays on History on Ukraine. From the Earliest Times until the End of the 18th Century" Arkivert 10. januar 2005 hos Wayback Machine.. 1997.
- ^ E. van Donzel, Islamic Desk Reference: Compiled from the Encyclopaedia of Islam, Brill Academic Publishers, p 219
- ^ Robert Bator, Daily Life in Ancient and Modern Istanbul, Runestone Press, p 42
- ^ Douglas Arthur Howard, The History of Turkey, Greenwood Press, p 195
- ^ Kosem Sultan - Britannica Online Encyclopedia
- ^ John Freely - Inside the Seraglio published 1999, Chapter 9: Three Mad Sultans
- ^ Robert Waissenberger: Orientierung im Zeitalter. in: Historisches Museum der Stadt Wien, Robert Waissenberger (utgiver): Die Türken vor Wien. Europa und die Entscheidung an er Donau 1683. Residenz Verlag, Salzburg/Wien 1982, ISBN 3-7017-0312-4, S. 13.
- ^ Zygmunt Abrahamowicz, Krakau: Kara Mustafa Pascha. i: Historisches Museum der Stadt Wien, Robert Waissenberger (utgiver): Die Türken vor Wien. Europa und die Entscheidung an der Donau 1683. Residenz Verlag, Salzburg/Wien 1982, ISBN 3-7017-0312-4, s. 249.
Eksterne lenker rediger
- (en) Mehmed IV – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- Illustration von Mathias van Somer von 1665: Mahomet, Der Vierte Dieses Namens Und Von Dem Otthomanischen Geschlechte der neunzehende Türkische Kayser (Mal:ULBDD)
| Forgjenger Ibrahim I |
 Osmansk sultan 1648–1687 |
Etterfølger Suleiman II |