I en sal på hospitalet

skillingsvise

«I en sal på hospitalet» er en skillingsvise som er en av de mest kjente i Norden, og blir sunget til to ulike melodier. I boken Frem fra glemselen – hele historien forteller Per Johan Skjærstad at etter en rekke undersøkelser viser det seg at sangen er skrevet av overlege Nicolay BathNamdal sykehus i 1896. Bath var overlege på sykehuset fra 1893 til 1931. Han skrev visa på bakgrunn av en liten jente som kom fra et sted utenfor Namsos, men dette er bare en av mange teorier, da både Danmark og Sverige har egne teorier hvor og hvem som er opphav til visa. Fra 1910 ble sangen også populær i Danmark under tittelen «En liten brystsvak pike», og i Sverige under navnet «I en sal på lasarettet». Den kjente Lapp-Lisa var en av dem som sang den svenske versjonen på plate. Det mest troverdige er at visa er skrevet i Danmark rundt 1910–1915. I 1913 ble teksten skrevet ned av en skåning på besøk i Danmark. Tittelen var «I en sal paa Hospitalet», og slik kom vel visa til Sverige. I 1912 utga Julius Strandberg en bearbeidelse av visa med tittelen «Den lille syke pike» som skillingstrykk og i viseboka «Danmarks syngende mand». Denne teksten var mer litterær. I Norge synges «I en sal på hosptalet» oftest til melodien «Elvira Madigan», mens i Sverige er en noe roligere variant brukt. Visa er innspilt på platen Frem fra Glemselen kap. 1 med Helge Borglund.

Melodien har også fått en humoristisk tekst av Ragnar «Joker» Pedersen. Pedersens tittel er «Ørnulf». Denne utgaven ble framført i revyen I beste mening. Ragnar Drøbak & Småtroll spilte inn låta på singlen Ape Plater APES 8001.

TekstenRediger

  1. I en sal på hospitalet, hvor de hvite senger står
    lå en liten brystsvak pike, mild og god med gyllent hår.
  2. Siste vinter, den gang sneen smeltet for den milde vind
    tentes også håpets stråler i den lille pikens sinn.
  3. Alles hjerter vant den lille, der hun lå så mild og god,
    bar sin smerte uten klage, som et barn med villig mot.
  4. Og hun hviskede til legen, da ved hennes seng han sto:
    Får jeg komme hjem til påske, skal jeg være riktig god.
  5. Legen svarte henne stille: Nei mitt barn, det knapt jeg tror,
    men til pinse kan det hende du får komme hjem til mor.
  6. Pinsen kom med grønne blader, blomster smykket mark og eng,
    men den lille lå der ennu, fengslet til sin sykeseng.
  7. Og når høsten ubarmhjertig knuget hennes spinkle bryst
    spørger hun igjennom tårer: Får jeg komme hjem til jul?
  8. Legen svarer henne ikke, stryker blott det gyldne hår,
    det er tårer i hans øyne da han vender seg og går.
  9. Og til sist i flokk og følge julens glade budskap kom
    og den lilles røst var stille, og den sykes seng sto tom.
  10. Bort fra sorg og bort fra klage, bort fra hjemmet og fra mor
    var hun draget til Gud fader, der hvor ingen sykdom bor.
  11. I sin grav hun trygt nu hviler under sneens kolde skjul,
    endt er nu den lange vinter. Hun fikk komme hjem til Gud.

KilderRediger