IPS – individuell pensjonssparing med skattefradrag

Ambox outdated serious.svg
Trenger oppdatering: Denne artikkelen eller seksjonen er ikke oppdatert med ny utvikling eller ny informasjon.
Du kan hjelpe Wikipedia med å oppdatere den.

IPS er forkortelsen for individuell pensjonssparing med skattefradrag.

Det er grunn til å tro at skattereglene har spilt en betydelig rolle i forbindelse med utviklingen av pensjonsordningene i bedrifter. Forutsetning for den gunstige skattemessige behandlingen av spareelementet tilknyttet forsikringsprodukter har i de senere år blitt skjerpet. I forbindelse med skattereformen ble det uttrykt som et mål at det skulle være størst mulig grad av skattemessig likebehandling mellom ulike spareformer.

Eksempelvis var det i 1992 aktuelt å behandle Egen pensjonsforsikring etter skatteloven (EPES) som nå er avløst av individuell pensjonsavtale etter skatteloven (IPA), annerledes etter innføringen av skattereformen. Det var viktig å ta hensyn til at det måtte være størst mulig grad av nøytralitet mellom sparing til pensjonsalder og annen form for sparing, og at det forutsatte at skattefavorisering krever særskilt begrunnelse. Et sterkt innslag av forsikringselement kan oppfylle et slikt krav. I den sammenheng kan det også pekes på at det ikke lenger ble adgang til å tegne individuell pensjonsforsikring med garanti, dvs at forsikringen er garantert å komme til utbetaling i en viss periode. I den senere tid har imidlertid utviklingen gått i retning av økt skattemessig forskjellsbehandling av spareordninger.

Frem til 2006 ble det gitt fradrag i skattepliktig inntekt for premie, innskudd og tilskudd til premiefond under individuelle pensjonsavtaler (IPA-avtaler) etter skatteloven. Fra 2008 ble muligheten til tilsvarende pensjonsordning videreført gjennom lov 27. juni 2008 nr. 62 om individuell pensjonsordning. Loven fastsetter minstekrav til hvordan en individuell pensjonsordning må utformes for at innskudd eller premie skal kunne trekkes fra i kundens skattepliktige inntekt, og for at ordningen ellers skal behandles skattemessig fordelaktig. Årlige innbetalinger til skattefavorisert individuell pensjonsordning er begrenset oppad til 15 000 kroner per person, som også er den øvre grensen for årlig inntektsfradrag for innbetaling til ordningen. Minst en tredjedel av årlig innbetaling til ordningen skal gå til alderspensjon. På samme måte som med IPA-avtaler er det ikke formuesskatt på midler i ordningen, og heller ikke inntektsskatt på løpende avkastning av midler i ordningen. Når midlene i ordningen kommer til utbetaling, skal de beskattes som alminnelig inntekt og personinntekt. Alle personer over 18 år kan opprette slik ordning.

Kunden kan velge mellom skattefavorisert individuell pensjonsordning utformet som pensjonsforsikringsavtale eller som pensjonsspareavtale. Mens individuelle pensjonsforsikringsavtaler bare kan tilbys av livsforsikringsselskaper, kan pensjonsspareavtaler tilbys av banker, livsforsikringsselskaper, pensjonsforetak og forvaltningsselskap for verdipapirfond. Alminnelige virksomhetsregler og enkeltinstitusjonenes konsesjon, er avgjørende for hvordan institusjonene kan utforme sine produkter, herunder hvilke ytelser som kan tilbys.

Pensjonsavtaler i medhold av loven må gi kunden rett til alderspensjon, men kan i tillegg omfatte forsikringer som dekker innskuddsfritak eller premiefritak ved uførhet, rett til uførepensjon eller andre uføreytelser, etterlattepensjon og barnepensjon. Dersom institusjonen selv ikke har adgang til å tilby slike forsikringer, kan disse tegnes særskilt ved avtale med et livsforsikringsselskap. Innskuddsfritak kan også tegnes ved særskilt avtale med et skadeforsikringsselskap.

Retten til alderspensjonskapital i pensjonsspareavtaler faller ikke bort ved kundens død, men benyttes til barnepensjon eller etterlattepensjon til ektefelle, registrert partner eller samboer etter reglene i innskuddspensjonsloven. Alternativt utbetales pensjonskapitalen som et engangsbeløp til dødsboet.

Som i innskuddspensjonsloven og foretakspensjonsloven, er pensjonsalderen i lov om individuell pensjonsordning satt til 67 år. Høyere pensjonsalder kan imidlertid avtales, og for kunder som har tjenestepensjonsordning med særaldersgrense, kan samme særaldersgrense avtales i individuell ordning. Kunden kan, i en del situasjoner, kreve utbetaling av alderspensjonen før nådd pensjonsalder dersom kunden ikke har lønnsinntekt (men ikke tidligere enn fra fylte 62 år). Kunden har også mulighet til å avtale utsatt utbetaling av alderspensjonen, helt eller delvis, ved nådd pensjonsalder. Minste utbetalingstid for alderspensjonen er i alle tilfeller 10 år.

Når det gjelder de såkalte «IPA-kontraktene» ble det i februar 2007 fastsatt overgangsregler som blant annet innebærer rett til å inngå ny avtale med forsikringsselskapet på tilsvarende vilkår uten å måtte gi nye helseopplysninger. I forbindelse med den nye loven om individuell pensjonsordning, ble fristen for å inngå ny slik avtale satt til 30. juni 2009. Det ble også fastsatt regler for avslutning av eksisterende IPA-kontrakter.

Per 2009 er bestemmelsene i skatteloven slik at en person kan sette inn inntil kr. 15 000 pr. år i et pensjonsfond. Beløpet blir da unntatt vanlig inntektsskatt (oftest 28%), og innestående beløp regnes ikke som formue som beskattes. Dette gjelder også avkastning i pensjonsfondet.

Man er vanligvis ikke bundet til å betale inn et bestemt beløp, selv om dette avtales. Pensjonskapitalen er bundet til oppnådd avtalt pensjonsalder, variabel fra 62 til 70 år.

Eksterne lenkerRediger