IBM Norge
IBM Norge er den norske virksomheten til IBM. Selskapets virksomhetsområder omfatter blant annet analyse av store datamengder, nettskytjenester, samt sosiale og mobile løsninger. IBM var tidligere mest kjent for å levere infrastrukturløsninger og maskinvare. I dag er selskapet også blant de ledende innen leveranse av IKT-tjenester og programvare til offentlige og private sektor. På verdensbasis har selskapet over 430 000 ansatte i 170 land. IBM Norge har hovedkvarter på Sundtkvartalet Arkivert 26. mai 2019 hos Wayback Machine. i Oslo og hadde ved utgangen av 2018 800 ansatte. Administrerende direktør i Norge er Hans-Henrik Merckoll.
| International Business Machines AS | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Org.form | Aksjeselskap | ||
| Org.nummer | 931482580 | ||
| Etablert | 29. januar 1935 | ||
| Morselskap | IBM | ||
| Hovedkontor | Oslo | ||
| Land | Norge | ||
| Styreleder | Einar Ubøe | ||
| Adm.dir. | Hans-Henrik Merckoll | ||
| Nettsted | ibm.no (no) | ||
Historie rediger
IBMs første hullkortmaskiner kom til Norge i 1931. Maskinene ble levert av en lokal salgsrepresentant underlagt det nystiftede nordiske hovedkontoret i Stockholm.[1] Den 29. januar 1935 ble AS Hollerith etablert. Fra 1939 til 1946 het selskapet Watson Norsk, og skiftet deretter navn til IBM Norge.[1] Selskapet leverte hullkortsystemer til NSB, Statens pensjonskasse og Norges Brannkasse som var de eneste institusjonene som hadde hullkortmaskiner.[2] Norge var blant de få landene i verden hvor bedrifter tok i bruk Hollerith-hullkortmaskiner i mellomkrigstiden. Allerede før andre verdenskrig begynte IBM Norge å selge elektriske skrivemaskiner. Den første kom til landet i 1937 og ble levert til NSB.
Under andre verdenskrig ble IBM Norge beordet av nazistene til å levere og innføre hullkortmaskiner til mobilisering av ungdom til tjeneste ved Østfronten.[trenger referanse] Ifølge boken IBM and the Holocaust var IBM aktive deltagere i nazistenes registrering av jøder.[3] IBM Norsk Motstandsgruppene Milorg og Osvald-gruppen gjennomførte parallelt aksjoner for å forsøke å ødelegge arbeidstjenestens sentralarkiv og senere IBMs hullkortanlegg gjennom en sprengingsaksjon 19. mai 1944. Aksjonene skjedde i forståelse mellom IBM Norge, regjeringslojale krefter i politiet, og regjeringen i London.[trenger referanse]
I etterkrigstiden var hullkortmaskiner, skrivemaskiner, kontormaskiner og stemplingsur viktige produkter. På 1960-tallet begynte IBM opplæring av operatører og programmerere for elektronisk databehandling (EDB). Dette fikk stor utbredelse i større bedrifter og offentlige etater. Fokuset lå på programmeringsspråkene FORTRAN og COBOL.
IBM Norge hadde, med unntak av ett valg, ansvaret for resultatservice til mediene for Stortings-, kommune- og EU-valg i periode 1949 til 2001. Selskapet leverte også IT-systemer til OL på Lillehammer i 1994.
Ledelse rediger
- Administrerende direktører for IBM Norge
- 1935 Jens Aage Tellefsen
- (1940–45) Nils Juell
- 1967 Knut Roar Olsen
- 1972 Walter Salicath
- 1975 Gunnar E. Wille
- 1979 Harald Taule
- 1981 Eyolf Haug
- 1988 Roar Hoel
- 1993 Christian Thommesen
- 1995 Ole Haaber
- 2000 Endre Rangnes
- 2003 Morten Thorkildsen
- 2013 Arne Norheim
- 2019 Hans-Henrik Merckoll
Referanser rediger
- ^ a b Frode Haugen (2010). «IT-giganten IBM feirer 75 år i Norge». Common Sense (01/10 årgang 28): 18.
- ^ IBM Norges historie[død lenke], IBM Norge, besøkt 17. mars 2010.
- ^ Black, Edwin (2012). IBM and the Holocaust : the strategic alliance between Nazi Germany and America's most powerful corporation (3rd pbk. ed. ; Expanded pbk. ed utg.). Washington, D.C.: Dialog Press. ISBN 978-0-914153-28-3. OCLC 784949407.
Eksterne lenker rediger
- (no) Offisielt nettsted
