Hypokondri er en sykdom der folk føler at de har en sykdom som de i realiteten ikke har. Statens helsetilsyn sier blant annet følgende om sykdommen: «Det vesentlige kjennetegnet er vedvarende opptatthet av muligheten for å ha en eller flere alvorlige og fremadskridende somatiske lidelser».[trenger referanse]

Hypokondrisk lidelse
Område(r)Psykiatri, psykologi
Ekstern informasjon
ICD-10-kodeF45.2
ICD-9-kode300.7
ICPC-2P75
MeSHD006998

ICPC-2: A27

Symptomer

rediger

Symptomene er de samme som ved annen angst. Hjertet dundrer, adrenalinet pumper, magen kniper seg, det prikker i huden og brystet strammer seg til. Disse angstsymptomene oppfattes gjerne som tegn på alvorlig fysisk sykdom. For en hypokonder blir selv normale eller trivielle problemer med kropp og helse tolket som foruroligende eller livsfarlige. Noen hypokondere lider av dysmorfofobi, en forestilling om at det er noe galt med deler av kroppen eller utseendet deres.

Årsaker

rediger

I flere studier er det funnet ut at et overdrevent oppmerksomhet rundt fysiske symptomer fra foreldre kan gi utvikling av hypokondri. Hypokondri er og funnet ved spesifikke personlighetstrekk, som spesielt opptatt av helse og kropp. Alvorlig sykdom i nær familie, dødsfall eller en ny livssituasjon som mor, kan og utløse hypokondriske forestillinger. Økt oppmerksomhet med sjekk av en mors kropp vedlikeholder denne angsten.[1]

Behandling

rediger

Behandling vedrørende hypokondri er å gi personen en innsikt i hvilken tilstand dette er, samt og øve opp personen evne til å mestre tilstanden. Hovedsakelig kan en velge mellom samtaleterapi, medikamentell behandling eller en kombinasjon av begge. Atferdsterapi og kognitiv terapi viser seg å være nyttige tilnærminger til lidelsen.[1]

Referanser

rediger

Eksterne lenker

rediger