En hydrogenmotorvei beskriver en veistrekning der det er etablert fyllestasjoner for hydrogen slik at hydrogendrevne kjøretøy kan fylle drivstoff langs traseen. Konseptet hydrogenmotorveg ble lansert tidlig på 2000-tallet for å promotere hydrogen som drivstoff. Det ble lansert hydrogenmotorveger i California, British Columbia, Japan og Norge, men ingen av disse ble bygd ut etter de planene som var lagt. I dag er konseptet forlatt og en satser i stedet på regionvis utbygging av hydrogenstasjoner.

I Norge ble det startet et prosjekt (HyNor) for å etablere en hydrogenvei mellom Oslo og Stavanger i 2003[1]. Målet var å opprette et sammenhengende nettverk av fyllestasjoner mellom de to byene for å legge grunnlaget for hydrogen som drivstoff for transportsektoren i Norge. Planen var å bygge fyllestasjoner i Oslo, Drammen, Grenland, to på Agder, og Stavanger med forlengelse til Bergen.[2]. Prosjektet resulterte i etablering av fire stasjoner på Økern i Oslo (2009), Lier i Drammen (2009), Herøya i Porsgrunn (2007) og Forus i Stavanger (2006), og ble drevet av Statoil. Vegen ble offisielt åpna i 2009.[3] Anlegget i Oslo produserte hydrogenet ved hjelp av en elektrisk hydrolysør. I Drammen ble biogass fra avfallsanlegget på Lindum reformert til hydrogen. Stasjonen i Grenland var basert på industriell overskuddsgass fra PVC-fabrikken på Herøya. En ombygging av denne stasjonen i 2014 medførte fullautomatisering av hydrogenfyllingen.

I 2011 trakk Statoil seg fra sitt hydrogenengasjement etter 5 års drift av anlegget i Stavanger.[4] Selskapet mente hydrogen var for lite lønnsomt til at det kunne forsvare fortsatt drift av stasjonene. Selskapet Hyop AS overtok driften av stasjonene i Oslo, Drammen og Porsgrunn, mens stasjonen i Stavanger ble stengt.[5] Stasjonen i Drammen ble flyttet til Gardermoen i 2015. I 2018 gikk imidlertid Hyop konkurs med følge av at alle stasjonene ble stengt.[6][7]

Referanser rediger

  1. ^ «Hydrogenveien Hynor - Fornybar.no». www.fornybar.no. Arkivert fra originalen 5. april 2018. Besøkt 8. desember 2015. 
  2. ^ https://www.tu.no/artikler/hydrogenveien/242169 Hydrogenvegen i Norge
  3. ^ https://www.equinor.com/no/news/archive/2009/05/11/HydrogenRoadOpen.html Equinor om hydrogenveg
  4. ^ «Hydrogenframtida i fare». Klassekampen. Besøkt 8. desember 2015. 
  5. ^ «HYOP AS overtar Statoils hydrogenstasjoner | Scandinavian Hydrogen». www.scandinavianhydrogen.org. Arkivert fra originalen 8. desember 2015. Besøkt 8. desember 2015. 
  6. ^ https://hyop.no Heimeside Hyop
  7. ^ https://www.tu.no/artikler/hyop-mangler-kapital-stenger-alle-hydrogenstasjonene/444762 Hyop mangler kapital