Ichthyophthirius multifiliis er en art av flimmerdyr som lever som parasitter på ferskvannsfisk. Det finnes også en «saltvanns-hvitprikk», men dette er et annet flimmerdyr i gruppen Cryptocaryon. Ichthyophthirius multifiliis forårsaker det som trolig er den vanligste fiskesykdommen i akvarium, og kalles for prikkesyken eller hvitprikk på norsk. Arten er den største encellede eukaryoten man kjenner til som lever på fisk. Voksne individer er ovale eller runde, og måler 0,5 til 1,0 mm i størrelse.

Hvitprikk
En ciklide som er angrepet av hvitprikk
Nomenklatur
Ichthyophthirius multifiliis
Fouquet, 1876
Populærnavn
hvitprikk, prikkesyken
Hører til
flimmerdyr,
Alveolata,
eukaryoter
Økologi
Habitat: limnisk
Utbredelse: hele verden

Hvitprikk er spesielt problematisk i lukkede områder, hvor den raskt sprer seg mellom fiskene.

Etter omtrent en uke med parasittisme, forlater den modne organismen verten og gjemmer seg i bunnlaget, hvor den begynner å dele seg. Etter ca. 24 timer har den delt seg i 600-1000 datterceller som deretter kan infisere nye fisk. Hvitprikk gjennomgår en fullstendig livssyklus på 7-10 dager.

Forebygging rediger

Noen forebyggende tiltak mot hvitprikk er å kun kjøpe friske fisk fra velrenommerte selgere, isolere syke fisk fra de friske med karantene, opprettholde god vannkvalitet og ikke ha for høy tetthet av fisk i akvariet. Unngå stress, høye nivåer av ammonium eller nitrat, og plutselige temperaturforandringer.

Diagnose rediger

Når fisk blir infisert med hvitprikk, mister de ofte appetitten, gjemmer seg unormalt mye og/eller klør seg mot bunnen eller ting i karet.

Tropiske fisk er sårbare overfor et stort utvalg av sykdommer. Derfor bør man ikke iverksette behandling mot hvitprikk hvis ikke minst en av fiskene har de karakteristiske hvite prikkene.

Hud rediger

Hvitprikk-infeksjoner er vanligvis synlige i form av karakteristiske hvite prikker på siden av fisken. Prikkene er lommer av fiske-epiteler som inneholder hvitprikk-celler som suger næring fra vevet til verten, og kan vokse opp til 1 mm størrelse.

Finner rediger

Finnene klappes sammen og viser hvite prikker ca. 1 mm i diameter.

Øyne rediger

Øynene kan se tåkete ut.

Gjeller rediger

Infeksjon i gjellene vil føre til hurtig åndedrett, og fisken puster ofte ved overflaten. Undersøkelser av gjellene kan vise et antall hvite prikker.

Behandling rediger

Ved all behandling må man ta hensyn til arten av fisk (noen tolererer ikke visse medisiner), hvor mange som er smittet, og størrelsen og typen miljø.

Hvis det oppdages før det blir for alvorlig, kan man bruke flere forskjellige fremgangsmåter. Parasitten er sårbar overfor behandling kun i den frittsvømmende delen av livet. Man får ikke livet av dem verken når de sitter på fisken eller når de ligger i bunnlaget.

Varmebehandling rediger

Varmebehandling kan være svært effektivt, og det kan kombineres med andre behandlinger. De tre fasene i hvitprikkens liv tar omtrent fire uker ved 21 °C, men bare fem dager ved 27 grader. Av denne grunnen anbefales det at man øker temperaturen i vannet til 28-39 grader så lenge behandlingen pågår.

Unngå hurtige endringer av temperaturen. Den kan økes 0,5 – 1 grad pr dag. Det finnes arter av fisk som ikke tåler de høyeste temperaturen som er effektive. Hvis fisken kan holde det ut, øk temperaturen til 32 °C. Temperaturer som dette dreper de frittsvømmende parasittene.

Det er viktig å huske at om man øker temperaturen, men ikke nok til at parasitten dør, må man kombinere varmebehandlingen med medisin.

Salt rediger

I akvarier kan man bruke salt for å gjøre livet vanskeligere for hvitprikken. Dette er ikke praktisk i dammer, da det ville kreve store mengder salt. Fisk kan dyppes i en 3 % oppløsning (30,000 mg/L) i 30 sekunder til flere minutter, eller behandles med et langvarig bad ved mindre konsentrasjoner (0.05% = 500 mg/L). Dette er en god måte å kontrollere hvitprikk uten å skade det biologiske filteret. Man bør passe på at man ikke skader planter eller fisk som ikke tåler salt. Man bør spesielt ikke bruke salt på bløtvannstetraer som neontetra, kardinaltetra eller visse maller. Saltbehandling kan kombineres med varmebehandling.

Kjemisk behandling rediger

Noen kjemiske behandlingsmidler er formalin, malakittgrønn, kobbersulfat og kaliumpermanganat. Bløtdyr som snegler, samt noen planter, tar skade av disse stoffene og bør derfor fjernes før behandling. Det finnes også mange produkter som er laget for behandling mot hvitprikk og som man kan få kjøpt på dyrebutikken. Selv om de er basert på kjemikaliene listet opp ovenfor, regnes de generelt for å være tryggere for både akvaristen og fisken, enn å behandle med rene kjemikalier.

All behandling er rettet mot de frittsvømmende individene, som bare overlever 2-3 dager uten en vert, så behandlingen bør fortsettes i noen dager etter at den siste hvite prikken har forsvunnet fra fisken. Dette tar vanligvis rundt en uke, 10 dager er typisk ved 27 °C og 6 dager ved 29 °C .

Forsiktighet rediger

All medisinering er i større eller mindre grad giftig, ikke bare for parasitten, men også for fisken. Veldig svekkede fisk tåler mindre medisin enn mer robuste fisk som kanskje er i et tidligere stadium av sykdommen.

Praktbotia, elefantfisk og mange tetraer reagerer dårlig på malaktittgrønt. Malaktittgrønt er også farlig å håndtere, den er kjent for å forårsake kreft, mutasjoner, og kan skade fostre. Hansker og ansiktsmaske bør alltid brukes når man håndterer konsentrert pulver. Gravide kvinner bør holde seg helt unna dette kjemikaliet.

Eksterne lenker rediger