Hvem skal trøste Knøttet?

Hvem skal trøste Knøttet? (svensk Vem ska trösta knyttet?) er en bildebok fra 1960 som er skrevet og illustrert av den finlandssvenske forfatteren og tegneren Tove Jansson.[1][2][3] Den norske utgaven utkom i 1960, gjendiktet av André Bjerke.

Handlingen i boka foregår i Tove Jansons «mummiunivers», men uten at Mummifamilien deltar.[4] Hovedpersonen er et knøtt (svensk Knytt), en liten, forskremt skapning som lever ensomt i det store huset sitt.[5] Knøttet drar ut på reise, og treffer homser [sic], hemuler, filifjonker, hattifnatter og en mumrik, men er for sjenert til å bli kjent med dem. Til slutt finner han en flaskepost fra det like ensomme Nurket, som gjør ham modig og sterk nok til å beseire Hufsa og redde Nurket (svensk Skruttet). Teksten i boken er formet i jambiske vers med enderim. Tegningene er store, utfallende tablåer med rare figurer i slående komposisjoner, utført i svart pennestrek og med grafiske fargeflater. Selv om handlingen i boka forteller om reise og kamp, er bildene stillestående, tablåaktige.[6]

Boka handler om «angst, ensomhet og om det å bryte ut av isoleringen og møte fellesskapet og kjærligheten. […] det at noen har behov for trøst, gjør at knøttet makter å bryte ut av ensomheten».[6] Knøttets to prosjekter blir til to sider av samme sak: å befri Nurket for så å befri seg selv fra sin egen ensomhet gjennom henne.[6] Redningen er også toveis og gjensidig: «Knyttet och Skruttet ska turas om att rädda varandra, trösta varandra, uppmuntra varandra.»[4]

Hufsa symboliserer det farlige som Knøttet må overvinne for å redde Nurket. I motsetning til andre av mummibøkene er Hufsa her «framstilt som nokså troskyldig. […] hendene henger slapt og initiativløst ned langs siden.»[6] Hufsa kan derved like gjerne oppfattes som en ytre konkretisering av en indre, abstrakt motstander: Knøttets egen redsel.[6]

I løpet av fortellingen vokser Knøttet i selvsikkerhet, noe som gjenspeiles både i bildene og i fortellingen. «När han hittar flaskposten befinner han sig mitt på ett uppslag. Likaså när han ger sig iväg för att rädda Skruttet. Och för första gången lägger folk märke till honom.»[4] Motivet med den usynlige som gjør noe aktivt for å bli synlig for seg selv og andre, bruker Jansson også i tittelnovellen i samlingen Det usynlige barnet (1962).[4]

Film og teater rediger

Hvem skal trøste Knøttet? ble filmert som en 25 minutter lang tegnefilm i 1980 i regi av den svenske animatøren Johan Hagelbäck (født 1946).[7] Musikken fra filmen var ved Torbjörn Eklund og sangen ved sangartisten Peter Lundblad (født 1950) og er utgitt på plate i flere opplag etter førsteutgivelsen i 1978.[8] Den norske utgaven synges av Kine Hellebust.

Boka har også blitt satt opp som barneteater.

Referanser rediger

  1. ^ «Aschehoug forlags presentasjon av boka». Arkivert fra originalen 23. september 2015. Besøkt 12. april 2015. 
  2. ^ Tove Jansson läser hela Vem ska trösta Knyttet; yle.fi. Arkivopptak
  3. ^ Ulike bokomslag; moomintrove.com
  4. ^ a b c d Belinda Graham Tove Janssons bildresa i Vem ska trösta Knyttet? Arkivert 28. mars 2017 hos Wayback Machine.; tidningenkulturen.se, 9.9.2014
  5. ^ Characters: Toffle; moomin.com
  6. ^ a b c d e Svendsen, Bente Ailin. «Forholdet mellom tekst og bilde i Tove Jansson: Vem skal trösta Knyttet? (1960) : analyse på bakgrunn av synspunkter fra bildebokteori.» I: Norskrift; nr 96 (1998)
  7. ^ imdb.com
  8. ^ Vem Ska Trösta Knyttet?; discogs.com

Eksterne lenker rediger