Huseierne

Norsk interesseorganisasjon
(Omdirigert fra Huseiernes Landsforbund)
Huseierne
Offisielt navnHuseierne
TypeForening/lag/innretning
Org.nummer874 250 082
Stiftet1894
LandNorge
HovedkontorOslo
LederMorten Andreas Meyer (1. juni 2017)[1]
Nettstedhttps://www.huseierne.no/

Huseierne (tidligere Huseiernes Landsforbund) er en partipolitisk uavhengig landsomfattende interesseorganisasjon, for eiere av boliger, boliggårder, eiendomsselskaper og sameier/borettslag. Forbundet hadde 220 000 medlemmer i mars 2017.[trenger referanse] Morten Andreas Meyer er generalsekretær.

I tillegg til arbeidet som interesseorganisasjon overfor myndigheter og beslutningstagere, yter forbundet sine medlemmer hjelp og bistand i bolig- og eiendomsspørsmål av juridisk, teknisk og økonomisk art. Forbundet har sitt hovedkontor og administrasjon i Oslo, men er representert over hele landet via 24 distriktsavdelinger. Huseierne gir ut magasinet Hus & Bolig, som kommer ut med seks nummer i året.

HistorieRediger

De første åreneRediger

Forløperen til dagens forbund ble startet i 1894 under navnet Gårdeierforeningen av 1894. Foreningen hadde 33 medlemmer, og årskontingenten var på kr 2. I 1898 ble navnet endret til Kristiania gårdeierforening. Foreningen opprettet et «assistancekontor», hvor gårdeierne kunne henvende seg for råd og hjelp til drift og forvaltning av sine utleiebygg. Foreningen startet egen bankvirksomhet, da bankene trakk sine lån til gårdeierne i årene etter krakket i 1899.

Den første formålsbestemmelsen vedrørende interessepolitikk i forhold til kommunen og andre offentlige myndigheter kom i 1903. Fra da av skulle foreningen «have oppmerksomheten henvendt på alle kommunale foranstaltninger der vedrører gård og grunneiernes interesser».

Kristiania Gaardeierforening tok i 1912 initiativ til å stifte en landsdekkende organisasjon, Norges huseieres Landsforbund, som året etter ble kalt Norges Huseierforbund.

Frem til første verdenskrig var det særlig skattespørsmål og offentlige reguleringer som opptok forbundet. Etter utbruddet av første verdenskrig ble det innført husleieregulering i 1915. Dette ble en sak forbundet kjempet mot i alle år frem til den ble vedtatt avviklet i 1999.

I mellomkrigstiden engasjerte foreningen seg også i flere miljø- og sanitærspørsmål, for eksempel problemer med rotter, veggdyr, hussopp, og avfallshåndtering. Forbundet iverksatte også mer estetiske kampanjer som skulle gjøre byen vakrere.

Etter andre verdenskrigRediger

Årene etter andre verdenskrig var preget av gjenoppbygging og streng regulering fra myndighetene. Foreningen bidro til gjenoppbyggelsesprosessen gjennom deltakelse i ulke nemnder, utvalg og komiteer (som det var mange av på denne tiden).

Samtidig fortsatte foreningen arbeidet mot husleieregulering, eiendomsskatt og strengere reguleringer på bolig- og eiendomsmarkedet. Foreningen fremsatte krav om at kommunale avgifter måtte samsvare med det tilbudet kommunen ga.

Fra midten av åttitalletRediger

I 1987 meldte Oslo-foreningen seg ut av Norges Huseierforbund, og tok to år senere initiativ til å starte et nytt forbund som ble kalt Huseiernes Landsforbund. Det nye forbundet ble organisert med distriktsforeninger over hele landet, og hadde sitt hovedkontor i Oslo.

Peter Batta ble forbundets daglige leder fra 1987. I årene som fulgte hadde forbundet en stor medlemsvekst, blant annet som følge av at HL profilerte sine saker i media, og samarbeidsavtaler som ga medlemmene rabatter på ulike produkter knyttet til bolig og eiendom. Medlemsmassen består i stadig større grad av private boligeiere. På midten av 1980-tallet ble det dannet en egen avdeling for eiendomsselskaper i Huseiernes Landsforbund. Batta gikk av som forbundets generalsekretær i 2017, og Morten Andreas Meyer overtok.

Huseiernes Landsforbund i dagRediger

Forbundet er fremdeles engasjert i bolig- og eiendomseieres rettigheter. Det kanskje største engasjementet er kampen mot eiendomsskatt. På midten av 1990-tallet arbeidet Huseiernes Landsforbund for at eiendomsskatten i Oslo skulle bli fjernet, og at den nye husleieloven fra 2000 skulle fjerne husleiereguleringene, og gi en tilnærmet fri avtalerett i næringsleieforhold. I lokalvalgene 2007 var forbundet igjen aktivt over hele landet i arbeidet mot eiendomsskatten. I den senere tid er miljø- og energispørsmål blitt en stadig større del av Huseiernes dagsorden. Forbundet har blant annet stiftet et eget miljøutvalg.

I 2020 endret forbundet navn til «Huseierne».

ReferanserRediger

  1. ^ «Meyer overtar etter Batta». Huseierne. 19. april 2017. Besøkt 21. juli 2020. 

Eksterne lenkerRediger