Hubble-teleskopet

romteleskop

Hubble-teleskopet (engelsk: Hubble Space Telescope, forkortet HST) er et speilteleskop oppkalt etter den amerikanske astronomen Edwin P. Hubble. Speilet har en diameter på 2,4 meter, og kan styres fra jorden. Teleskop er plassert ute i verdensrommet, er ikke hindret av jordas atmosfære, og kan derfor fange opp objekter som er mye lenger unna og lyssvakere enn hva teleskopene på bakken klarer. I tillegg er kvaliteten – oppløsningen – på bildene fra Hubble-teleskopet langt bedre.[trenger referanse]

Hubble Space Telescope
Hubble Space Telescope
Operatør NASA
Masse 11 110 kg
Oppskytning 24. april 1990
Oppskytnings­fartøy Discovery
Banesonde
I bane 25. april 1990
Inklinasjon 28,47°
Apogeum 540,9 km
Perege 537,0 km
Bilde av Hubble-teleskopet tatt fra romfergen Atlantis (STS-125).

Hubble ble sendt opp av NASA med romfergen Discovery 24. april 1990. Siden har den gått i bane rundt jorda i ca. 600 km. høyde. Oppskytningen skulle egentlig finne sted tidligere, men ble utsatt på grunn av ulykken med romfergen Challenger i januar 1986.

Omløpstiden er 96-97 minutter, noe som tilsvarer en hastighet på ca. 7 500 meter per sekund.

Oppdagelser

rediger
 
Den kosmiske bakgrunnsstrålingen
 
Krabbetåken, tatt med Hubble-teleskopet.

Observasjoner

rediger
  • Nærmere studium av Uranus-månen Puck[1]
  • En rekke bilder av galakser, stjernetåker og andre ekstraterresteriale fenomener.

Romferder i forbindelse med Hubble

rediger
 
Hubble-teleskopet under reparasjon på STS-61.
  • STS-31 – Hubble Space Telescope satt i bane
  • STS-61 – Servicing Mission 1 (SM1)
  • STS-82 – Servicing Mission 2 (SM2)
  • STS-103- Servicing Mission 3A (SM3A)
  • STS-109 – Servicing Mission 3B (SM3B)
  • STS-125 – Servicing Mission 4 (SM4)

Uten vedlikehold vil Hubbleteleskopet slutte å fungere; både gyroskop, navigeringssensorer og batterier vedlikeholdes eller skiftes.

Sjefen for NASA, Michael Griffin, uttalte 10. januar 2006 at organisasjonen ville prøve å bruke en av de gjenværende romfergeturene til å utføre service på teleskopet.[2] STS-125 (også kjent som HST-SM4n (Hubble Space Telescope Servicing Mission 4)) var den femte og siste romferd til romteleskopet Hubble med amerikanske romferger. Det var den trettiende ferden med Atlantis. Etter å ha blitt utsatt flere ganger som følge av en systemfeil på Hubble, fant oppskytningen sted fra John F. Kennedy Space Center klokken 20:01 norsk tid (klokken 14:01 lokal tid) den 11. mai 2009.[3] Fergen ankom den 24. mai. Målet med romferden var å levere to nye instrumenter, ekstra gyroskoper og batterier til romteleskopet slik at det kunne holdes i drift inntil etterfølgeren, James Webb-teleskopet, ble skutt opp i 2022.

Foreløpig er det beregnet at Hubble-teleskopet vil være i bane frem til tidligst 2028.[4]

Tekniske data

rediger
  • Omløpshøyde: 600 km.
  • Omløpstid: 97 minutter
  • Vekt: ca. 11 000 kg.
  • Lengde: 13,2 m.
  • Maks. diameter: 4,2 m.
  • Strømforsyning: To solcellepanel

Forslag og forløpere

rediger

I 1923 publiserte Hermann Oberth – anses sammen med Robert H. Goddard og Konstantin Tsiolkovsky som den moderne romfartens far – boklen Die Rakete zu den Planetenräumen («Raketten i planetvitenskap»), og beskrev hvordan et teleskop kan bli drevet inn i bane rundt Jorda med en rakett.[5]

Historien om Hubbleteleskopet kan spores tilbake som 1946, da astronomen Lyman Spitzer skrev Astronomical advantages of an extraterrestrial observatory («Astronomiske fordeler ved et utenomjordisk observatorium»).[6] Her drøftet han de to viktigste fordelene rombaserte observatorium ville ha over bakkebaserte teleskoper. Optisk oppløsning (minste separasjon hvor objekter som kan skilles tydelig) ville være begrenset kun av diffraksjon, i stedet for turbulensen i atmosfæren som fører til at stjernene blinker. På den tiden var bakkebaserte teleskoper begrenset til oppløsninger på 0,5-1,0 buesekunder, sammenlignet med et teoretisk teleskop med et speil på 2,5 meter i diameter med en diffraksjonsbegrenset oppløsning på rundt 0,05 buesekunder. For det annet kan et rombasert teleskop observere infrarødt og ultrafiolett lys, som blir sterkt absorbert av atmosfæren.

Referanser

rediger
  1. ^ Dumas, Christophe (2003). «Hubble Space Telescope NICMOS Multiband Photometry of Proteus and Puck». Astronomical Journal. 126: 1080–1085. doi:10.1086/375909. 
  2. ^ SpaceDaily.com: «Griffin Vows To Send Shuttle Mission To Hubble»
  3. ^ Hubble essesials hubblesite.org. Besøkt 17. februar 2015
  4. ^ Space.com: «How Will the Hubble Space Telescope Die?» Besøkt 22. april 2020
  5. ^ H. Oberth (1923). Die Rakete zu den Planetenräumen. R. Oldenbourg-Verlay. 
  6. ^ Spitzer, L., «Report to Project Rand: Astronomical Advantages of an Extra-Terrestrial Observatory», gjengitt i NASA SP-2001-4407: Exploring the Unknown, kapittel 3, Dokument III-1, s. 546.

Kilder

rediger

Eksterne lenker

rediger