Hendelser under Tết-offensiven
Slaget ved Khe Sanh  • Kampene om Quang Tri  • Slaget om Huế  • Huế-massakren  • Slaget om Saigon  • Slaget om Lang Vei  • Slaget om Kham Duc  • Slaget om Coral–Balmoral

Huế-massakren (Thảm sát tại Huế Tết Mậu Thân) er en betegnelse som er gitt på de summariske henrettelsene og drapene på sivile i byen Huế under Vietnamkrigen i forbindelse med at den midlertidig var okkupert av nordvietnamesiske styrker og FNL under Tết-offensiven i februar 1968.

Slaget om Huế ble innledet 31. januar 1968 ved at byen ble angrepet av to nordvietnamesiske bataljoner og kampene som fulgte regnes som noen av de lengste og blodigste slag under krigen.

Denne offensiven kom overraskende på de sørvietnamesiske forsvarerne og allerede det første døgnet måtte de trekke seg ut av byen, og de nordvietnamesiske styrkene kunne heise FNLs flagg over det gamle citadellet, det keiserlige palasset i Huế.

Kommunistene henrettet i de følgende dagene flere tusen sivile som ble antatt å være fiendtlig innstilt mot kommunistene, inkludert embetsmenn, religiøse ledere og utenlandske borgere. Dette rammet særlig byens elite og andre som ble antatt å være motstandere, særlig av vietnamesiske katolikker, hvorav mange ble henrettet i eller halt ut av kirker som de hadde søkt tilflukt i.

Den amerikanske professoren ved Johns Hopkins University, Don Oberdorfer gikk i løpet av fem dager sammen med den amerikanske professoren ved Huế-universitetet, Paul Vogle, gjennom vitneintervjuer fra den nordvietnamesiske okkupasjonen. Oberdorfer deler drapene inn i to hovedkategorier: de på forhånd planlagte henrettelsene av offentlige tjenestemenn og deres familier, politiske motstandere og folk som samarbeidet eller var ansatt hos amerikanerne på den ene side, og tilfeldige drap på sivile som enten rømte fra avhør av ren frykt, uttalte seg fiendtlig til okkupasjonen eller folk som de mente «viste en dårlig holdning» til okkupantene.

I tiden etter okkupasjonen ble en rekke massegraver oppdaget i og rundt Huế, og disse har inneholdt mellom 2 800 og 6 000 sivile og krigsfanger.[1][2][3]Ofrene ble funnet bundet, med merker etter tortur og i noen tilfeller blitt levende begravet. Dette var den mest omfattende kommunistiske utrenskninger av «folkefiender» under hele Vietnamkrigen.

Da Trương Như Tảng rett etter Huế-massakren ble utnevnt til FNLs justisminister, innrømmet han at dette var blitt en krevende posisjon siden massakren hadde «gitt oss et særlig behov for ta hensyn til frykten blant folk i sør vil føre til et blodbad eller et terrorregime».[4] Dette var fordi «et stort antall hadde blitt henrettet», herunder «fangede amerikanske soldater og en rekke ikke-stridende utlendinger». Ifølge Tảng var «disiplinen i Huế alvorlig inadekvat», og «fanatiske unge soldater hadde skutt ned folk uten å ta hensyn til hvem de var».[4] Massakren var «en av disse forferdelige, spontane tragediene som uunngåelig følger en krig».[4]

Referanser rediger

  1. ^ Anderson, David L. The Columbia Guide to the Vietnam War. 2004, sidene 98-99
  2. ^ «The Massacre of Hue». Time. 31. oktober 1969. Arkivert fra originalen 29. juni 2011. Besøkt 17. august 2010. 
  3. ^ Pike, Douglas. «Viet Cong Strategy of Terror». s. 23–39. 
  4. ^ a b c Truong Nhu Trang, A Viet Cong Memoir (1985), sidene 153-154.