Åpne hovedmenyen
Hovedforhandling i 1909

Hovedforhandling er den delen av en rettssak som foregår for den dømmende rett. Under hovedforhandlingen foregår bevisføring og prosedyre.

Den anklagende part (i straffesaker påtalemyndigheten) innleder forhandlingene, med bevisførsel etter forutgående saksforberedelse. Den anklagedes advokat har alltid det siste innlegget i hovedforhandlingene.[trenger referanse]

Etter hovedforhandlingene følger dommen. Hovedforhandling i norsk sivilprosess skal som hovedregel ikke avholdes senere enn seks måneder etter stevningen.[1]. Når forhandlingen er gjennomført skal dom avsies innen to uker hvis det er én dommer, eller fire uker hvis det er flere dommere.[2]

Forberedelse til hovedforhandlingenRediger

StraffeprosessRediger

Forberedelsene (tiden fra det er tatt ut tiltale) har til formål å tilrettelegge for en effektiv gjennomføring av hovedforhandlingen. I motsetning til sivilprosessen er det derimot allerede vært en etterforsking før tiltalen blir reist, og denne har som regel klargjort mye av bevisene som skal føres.

Saksforberedelsene skjer skriftlig, men det er adgang til å avholde rettsmøte med muntlig behandling hvis det er ønskelig.

Når påtalemyndigheten har utferdiget tiltale oversender de denne til domstolen sammen med en oversikt over de bevis de vil føre. Domstolen oppnevner da forsvarer for tiltalte hvis vedkommende ikke har det (såfremt han skal ha det, noe som er hovedregelen). Når dette er gjort sørger påtalemyndigheten for at tiltalen blir forkynt for tiltalte sammen med en beskjed om hvem som er vedkommendes forsvarer.[3] Påtalemyndigheten sender kopi av tiltalebeslutningen og sakens dokumenter til tiltaltes forsvarer. Når tiltale er tatt ut har også påtalemyndighetene plikt til å informere fornærmede og etterlatte.[4]

Forsvarsadvokaten må etter dette innen kort tid ta kontakt med tiltalte og utarbeide en bevisoppgave som sendes til påtalemyndigheten.

Selv om et bevis ikke er ført opp under saksforberedelsene vil det ikke si at beviset ikke kan føres. Bevis kan frafalles eller nye bevis føres, men motparten skal snarest mulig få beskjed. Bevis som føres for å overrumple den annen part vil kunne føre til rettergangsbot eller erstatning, og den annen part vil ha krav på en passende utsettelse av saken.

Hvis det under saksforberedelsen er klart at et bevis ikke vil være mulig å føre under hovedforhandlingene, f.eks. fordi et vitne er alvorlig syk e.l., kan partene få avholdt et rettslig bevisopptak. Også under slike opptak har tiltalte rett til å ha forsvarer som ivaretar hans interesser.

En rekke prosessuelle spørsmål kan avgjøres under forberedelsene til hovedforhandlingen, slik som spørsmål om avvisning, frifinnelse fordi forholdet ikke er straffbart osv. Også spørsmål om bevisføring, utsettelse, vitneplikt, offentlighet o.l. kan bestemmes før hovedforhandlingen.

Retten bestemmer etter dette når hovedforhandlingen skal finne sted. Dette skal som hovedregel skje innen to uker etter at saken kom inn for retten.[5]

Gjennomføring av hovedforhandlingenRediger

StraffeprosessRediger

Dom i en straffesak avsies på grunnlag av de bevis og den argumentasjon som blir ført under hovedforhandlingen.[6] Disse bevisene og argumentasjonen føres muntlig[7] og skal være umiddelbare for den dømmende rett. Dette vil blant annet si at vitner forklarer seg muntlig istedenfor at tidligere avhør leses opp.

Ved åpningen av hovedforhandlingen skal først domstolen avklare om det foreligger inhabilitetsgrunner hos noen av dommerne[8], og meddommere som ikke har gjort tjeneste før må avsi forsikring.[9] Deretter leses tiltalebeslutningen opp, og rettens leder spør så om tiltalte erkjenner seg skyldig og oppfordrer vedkommende til å følge forhandlingene med oppmerksomhet.[10]

Etter dette kommer aktors innledningsforedrag hvor han redegjør for hva tiltalen gjelder og hvilke bevis som vil bli ført. Forsvarer holder ikke noe innledningsforedrag, men kan komme med korte bemerkninger til aktors foredrag.

Innledningsforedraget følges av avhør av tiltalte og annen bevisførsel, slik som avhør av vitner, gransking av reelle bevismidler og opplesning av dokumenter. Hvis tiltalte her kommer med en annen forklaring enn den han har gitt til politiet er det anledning til å lese opp hva tiltalte har sagt til politiet i tidligere avhør eller avhøre en av etterforskerne som vitne. Under bevisføringen har domstolen en plikt til å sørge for at saken blir fullstendig opplyst, og den kan derfor velge å be om at nye bevis føres.[11] På den annen side har domstolen rett til å nekte bevis ført av forskjellige årsaker, slik som ulovlige bevis, bevis uten betydning for saken osv.

Etter bevisføringen kommer aktors og forsvarers prosedyrer, hvor de får adgang til to runder hver.[12] Aktor og forsvarer vil her argumentere for sitt syn og fremheve de argumenter de mener er viktige. Prosedyren omfatter både skyldspørsmålet og straffutmålingen, bevisspørsmål og rettsanvendelsen.

Til sist blir tiltalte spurt om han har noe å bemerke, og saken blir så tatt opp til doms. Dommen avgjøres etter rådslagning og stemmegivning blant dommerne, men denne delen er ikke offentlig.

ReferanserRediger

  1. ^ Tvisteloven § 9-4 (2)
  2. ^ Tvisteloven § 19-4 (5)
  3. ^ Straffeprosessloven § 263
  4. ^ Straffeprosessloven § 264 a
  5. ^ Straffeprosessloven § 275
  6. ^ Straffeprosessloven § 305
  7. ^ Straffeprosessloven § 278
  8. ^ Domstolloven § 115
  9. ^ Domstolloven § 100
  10. ^ Straffeprosessloven § 289
  11. ^ Straffeprosessloven § 294
  12. ^ Straffeprosessloven § 304
 Denne jusrelaterte artikkelen er foreløpig kort eller mangelfull, og du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.