Nattverdsoblat
En nattverdsoblat eller et nattverdsbrød, i Den katolske kirken kalt hostie (fra latin hostia, «offerdyr, slaktoffer»), er en brødbit som brukes under nattverden, et takksigelsesrituale i den katolske og protestantiske kirken innstiftet av Jesus som et minnemåltid kvelden før han ble korsfestet. Tradisjonelt skal dette brødet bakes kun med hvetemel og vann. I en del reformerte kirker anses ikke ingrediensene å ha noen betydning.
Nattverdsbrødet er i den vestlige kirke normalt usyret brød, det vil si brød hvor det ikke har foregått noen hevingsprosess. Av praktiske årsaker bruker man normalt individuelt utstansede skiver, et par millimeter tykke, sirkelrunde og med en diameter på 2-3 centimeter. I enkelte kirker er det vanlig at presten bruker en større oblat under konsekrasjonen, helligelsen eller innvielsen av brød og vin som finner sted ved opplesning av innstiftelsesordene til nattverden.
I de østlige kirker er det normalt å bruke syret brød; dette var et sentralt spørsmål under det store skisma 1054. Man bruker der også vanligvis et brød av mer konvensjonell form som brytes opp. I enkelte menigheter og kirker i de vestlige kirkene har det også blitt vanlig å bruke brød av konvensjonell form. Dette er da vanligvis usyret.
I Den katolske kirke anser man at brødet gjennomgår en total og permanent forvandling til Kristi legeme, og derfor blir konsekrerte hostier (innviede oblater) behandlet med stor respekt. De oppbevares normalt i et tabernakel, og kan også utstilles for tilbedelse. Innen luthersk teologi anser man også at brødet under nattverden blir Kristi kropp, men ikke på en slik måte at det ikke fortsatt også er brød. Med fokuset på nattverdshandlingen tar man normalt ikke vare på nattverdselementene etter handlingen, men de skal etter kirkens ordninger behandles respektfullt.
I Den norske kirke har alle nattverdsoblater blitt laget ved Diakonissehusets oblatbakeri siden 1888 og i 2023 ble det solgt 1,4 millioner oblater fra bakeriet.[1]
Se også
redigerReferanser
rediger- ^ «Oblatbakeriet». Lovisenberg (på norsk). Besøkt 10. mai 2024.