Hospitalkirken i Stavanger

Hospitalkirken er en tidligere kirke i Stavanger. Den var plassert nær Hospitalet like øst for dagens Klubbgate, i det som nå er kjøpesenteret Arkaden.

Kartskisse over hospitalet og hospitalkirken i Stavanger om lag 1807. Til venstre er Klubbgata, til høyre Petrikirken. Gata like sør for Hospitalkirken er Hospitalgata. Skolebekken med tilhørende blekedam er angitt med blå farge til venstre (vest) på kartet. Kartet blir større ved å klikke på det. Tegnet av Arne Kvitrud. Publisert første gang i Kvitrud (2015).

Hospitalkirken var trolig bygd omkring år 16001612 og ble revet i 1815.

Hospitalkirken var en liten enetasjes bygning med klokketårn. Størrelsen var 8,8*5 meter (44m2) og det var plass for om lag 30 personer.

Kirken hadde ikke egne inntekter, men ble holdt i stand av hospitalforstanderen sammen med de andre hospitalhusene.[1]

Det var også en kirkegård. Det er ved senere gravinger funnet mange skjeletter mellom kryssene for Hospitalgata og Asylgata/Smedgata, som nok er der kirkegården lå.[2]

Inventar rediger

Hospitalkirken hadde omkring 1620[3] en kalk og disk av hvitt sølv som var en gave fra Peder Claussøn Friis (død 1614), en kalkduk, et gammelt alterklede, en alterduk, en messehagel (klesplagg brukt av presten under messer) av «klosterverk», en messeserk og to lysestaker som var en gave fra lensherren Jørgen KaasKongsgård trolig omkring 1610-1620. Av disse er messehagelen av klosterverk i dag trolig eid av Bergen Museum[4] og lysestakene av Stavanger Museum.[5]

I tillegg er prekestolen overflyttet til Hareid kirkeSunnmøre.[6] Altertavlen er fra ca. 1660 og var laget av Anders Lauritsen Smith.

Litteratur rediger

  • Brøgger, A. W.: Stavangers historie i middelalderen. Stavanger, 1915.
  • Dybdahl Kåre Dreyer: Hospitalkirken, Stavanger Aftenblad, 7.3.1984.
  • Erichsen Harald (”H”): Stavanger Hospital i gamle dager, 1890.
  • de Fine, Bendix Christian. Stavanger amptes udførlige beskrivelse. Utgave ved Per Thorson, Stavanger, 1987. Manuset er fra 1745.
  • Haug, Eldbjørg (redaktør): "Utstein kloster – og Klosterøyas historie". Rennesøy, Stiftelsen Utstein kloster, 2005.
  • Helle, Knut. Stavanger fra våg til by. Stavanger, 1975.
  • Hodne, Kåre Oddleif. Grågås, Stavanger stifts og domkapitels jordebok ca. 1620. Kristiansand, 1986.
  • Kvitrud, Arne. Hvor lå Olavsklosteret i Stavanger, Ætt og heim, Lokalhistorisk årbok for Rogaland, 2006.
  • Kvitrud, Arne. Var det et benediktinerkloster øst for middelalderbyen i Stavanger? Ætt og heim – lokalhistorisk årbok for Rogaland, 2015.
  • Lous, Carl. En Stavangersk Cicerone. Stavanger, 1868.
  • Lunde Om. Litt om Hospitalskirken. Udatert avisutklipp.
  • Rygh, Sigurd. "Stavanger hospitalkirkes gamle altertavle”. Ætt og Heim 1972
  • Skadberg Gunnar: Peterskirken x2 eller 3. Stavangeren (2002, nr 2), Stavanger.
  • Tveteraas, R(asmus). Vort gamle kirkeinventar. En altertavle staar nu i Hareid kirke paa Søndmør, Stavanger Aftenblad, Stavanger Aftenblad, 10. november 1921.
  • Tveteraas, R(asmus). Altertavlen fra Stavanger – nu i Hareid kirke, Stavanger Aftenblad, 26. november 1921.
  • Tveteraas, R(asmus). St. Petri kirke og dens forgjenger, 1930. Trykket i Stavangeren 1995 nummer 3.

Noter rediger

  1. ^ Hodne, 1986, side 87.
  2. ^ Kvitrud, 2006.
  3. ^ Hodne, 1986, side 87.
  4. ^ Se nærmere beskrivelse hos Kvitrud (2006). ”Klosterverk” må tolkes som at den var laget i et kloster. Det kan være Bergen Museums messehagel/korkappe fra Stavanger. Den har et bilde, som er tolket å være av sankt Svithun. Waldemar Brøgger (1915) skrev at den var et norsk klosterarbeid fra 1400-tallet. Eldbjørg Haug (2005) skrev at den er fra om lag 1520. Den er omsydd til et antemensale (alterforstykke). Den har siden 1925 vært på langtidsutlån til Stavanger Museum. Den ble funnet på loftet i Domkirken ved restaureringen i 1866.
  5. ^ Stavanger Aftenblad: Gaver til museet, 24. april 1924. Det var en gave fra Axel Kielland, og oppgitt som to klokkeformede messinglysestaker.
  6. ^ Tveteraas, 10.11.1921 og 26.11.1921 og Rygh, 1972.