Homogent gode

Et homogent gode oppstår når konsumentene er likegyldige til hva de skal velge mellom to bedrifters produkter eller goder. Et velbrukt eksempel på homogene goder er 10 liters plastbøtter med samme farge. Dersom disse har samme pris vil konsumentene normalt være likegyldige til hvilken bedrifts plastspann de velger.

KvantitetskonkurranseRediger

Bedrifter som konkurrerer i industrier med homogene produkter er tilbøyelig til å velge produksjonsmengde som strategisk variabel. Bertrand modellen og Stackelberg modellen er eksempler på teorier som forutsetter homogene goder.

AntakelserRediger

En konkurranseutsatt bedrift som selger et homogent gode vil miste hele markedsandelen dersom den setter en pris som er høyere enn markedsprisen.

StrategierRediger

Hotellings lovRediger

Hotellings lov er en observasjon innen økonomi som sier at i mange markeder er det rasjonelt for produsenter å lage deres produkter så like som mulig. Hotellings lov refereres også til som prinsippet om minimal differensiering (eller minimaldifferensieringsprinsippet). Observasjonen ble fremstilt av Harold Hotelling (1895–1973) i en artikkel Stability in Competition i Economic Journal i 1929.

Tit-for-tatRediger

Tit-for-tat er en spillteori hvor man setter en verdi for den strategiske variabelen som gir et godt utfall for begge i et fangens dilemmaspill og ser om konkurrenten følger etter. Denne strategien er høyst effektiv særlig dersom bedriftene kan endre avgjørelsen et uendelig antall ganger.

Ulempen med tit-for-tat er at i et oligopol må man senke tilbudt mengde i forhold til likevektspunktet i en Bertrand modell for å initiere en tit-for-tat strategi. Dersom konkurrenten ikke skjønner at bedriften spiller tit-for-tat vil den øke sin produksjon og kapre markedsandeler før bedriften igjen kan endre sin produksjon. Bedriftene vil da havne i en Stackelberg modell hvor konkurrenten allerede har satt en høyere produksjon enn Bertrandlikevekten. Det vil føre til en permanent lavere markedsandel med en lavere profitt for begge bedriftene. En rasjonell spiller vil derfor ikke spille tit-for-tat dersom han tror at motspilleren ikke skjønner at det er tit-for-tat som spilles eller hvis det mistenkes at motspilleren spiller irrasjonelt.

Differensierte produkterRediger

Produkter som ikke er homogene er differensierte. Et eksempel kan være joggebukser versus jeans. At to produkter er forskjellige gjør de ikke nødvendigvis til differensierte produkter. Eksemplet blå versus røde plastbøtter av samme form og volum er et eksempel. De fleste forbrukere ville ikke anstrenge seg for å få fatt i en blå plastbøtte dersom en rød var mer tilgjengelig eller betale en høyere pris for den ene. Man kan heller ikke vite om flere mennesker foretrekker rødt fremfor blått.

Røde og blå 10 liters plastspann er derfor homogene produkter på tross av at de har forskjellig farge.

Se ogsåRediger