Holdøla

elv i Odda

Holdøla er ei elv i Ullensvang kommune som renner fra fjellområdene fra rundt Reinsnosi og Bjørnanuten i Vestland. Elva er sammensatt av to elveløp fra sør og nord som renner sammen omentrent 1,7 km før elva renner ut i Valldalsvatnet. Totalt er nedbørsområdet 20,3 km2. Området som dreneres består av snaufjell med bratte sider ned mot elva i dalbunnen. Vassdraget grensen mot den sørlige delen av Hardangervidda nasjonalpark[1].

Holdøla
LandNorges flagg Norge
FylkeVestland
KommuneUllensvang
Nedbørfelt20,3 km²
Middelvannføring1,64 /s
StartReinsnosi og Bjørnanuten
MunningValldalsvatnet
Holdøla ligger i Vestland
Holdøla
Holdøla (Vestland)
Kart
Holdøla
59°55′37″N 6°52′50″Ø

Det er i 2013 søkt konsesjon for utbygging av Holdøla. Utbyggingen innebærer at det bygges to separate kraftverk som benevnes Holdøla sør og Holdøla nord. Inntaket til Holdøla sør legges på kote 1065 og inntaket i Holdøla nord etableres på kote 1085. I Holdøla nord etableres et inntaksbasseng ved at det bygges en dam like nedenfor et lite vann som ligger på kote 1085,3. Inntaksdammen får største høyde på ca 4,5 meter og en kronelengde på ca. 30 meter. Holdøla sør overføres til nedbørfeltet til Holdøla nord. Her etableres en enkel sperredam om lag 80 m fra grensen til Hardangervidda nasjonalpark. Vannet tas inn gjennom et lite inntak. Langs det nedgravde røret tas det inn to bekker ved hjelp av to små inntak. Fra inntakene føres vannet i separate vannveier til kraftstasjonene. I kraftstasjonene settes det inn turbiner med installert effekt på 4,5 MW og 5,2 MW, og årlig middelproduksjon er beregnet til 13,4 GWh og 15,8 GWh. Det må bygges en 200 meter lang adkomstvei til kraftstasjonene. Det er forutsatt slipping av minstevannføring lik 0,41 m3/s om sommeren og 0,01 m3/s omvinteren. Slipping av minstevannføring og flomtap gir en gjennomsnittlig restvannføring fra inntaket i Holdøla på 0,38 m3/s, dvs. ca. 24,8 % av middelvannføringen. Dette er et gjennomsnitt over året, og mye av dette vannet vil komme i flommer.

Konsekvensanalysen som er gjennomført, viser at utbyggingen vil ha middels negativ konsekvens for landskapet i området. For å bøte på konsekvensene for landskapet er det siden konsesjonssøknaden ble levert inn til NVE en planendringssøknad der det foreslåes tunnel i fjell fremfor nedgravd rør. Utyggingen er vurdert å ha liten negativ konsekvens for det biologisk mangfold. Konsekvensene for øvrige temaer/fagområder (kulturminner, ferskvannsressurser og fisk/ferskvannsbiologi) er også vurdert som små[2].

Referanser rediger