Åpne hovedmenyen
Ni språk av min-gruppen, hokkien i mørkegrønt.

Hokkien (tradisjonell kinesisk: 福建話, forenklet kinesisk: 福建话, også kalt chuanchew–changchew (泉漳片 / 泉漳片) er et kinesisk språk innen språkgruppen minnan. Det tales i provinsen Fujian i Kina, på Taiwan og i mange utenlandskinesiske miljøer i Sørøstasia.

Hokkien er beslektet med teochew, men gjensidig språkforståelse er vanskelig. En fjernere slekning er hainanesisk, med enda større forståelsesproblemer.

Geografisk fordelingRediger

Hokkien kommer opprinnelig fra den sørlige del av provinsen Fujian, og har utbredt seg med den kinesiske utvandring i den grad at det stør svært sterkt i kinesiske miljøer langs Sørkinahavets kyster. Den kinesiske folkegruppen som benytter hokkien kalles gjerne hoklo utenfor Sør-Fujian. Man finner dem i Guangdong, på Taiwan, i Malaysia, Singapore, Indonesia, Burma, Thailand, i Hongkong og på Filippinene.

I Singapore utgjør hokkientalende ca. 70 % av befolkningen.