Hof prestegård
Hof prestegård ligger i grenda Hof i dagens Åsnes kommune i Innlandet. Prestegårdens hovedbygning er oppført i senempirisk stil og ble bygget mellom 1856 og 1858. Bygningen fungerer i dag som embetsbolig for soknepresten i Hof sokn underlagt Solør, Vinger og Odal prosti og eies av Den norske kirke. Prestegården er i dag fredet.
| Hof prestegård | |||
|---|---|---|---|
 Hovedbygningen | |||
| Beliggenhet | |||
| Land | Norge | ||
| Område | Hof | ||
| Sted | Åsnes kommune | ||
| Historiske fakta | |||
| Formål | Prestegård og embetsbolig | ||
| Eier(e) | Den norske kirke | ||
| Påbegynt | 1856 | ||
| Ferdigstilt | 1858 | ||
| Bygningsdata | |||
| Etasjer | 2 | ||
| Kart | |||
 Hof prestegård 60°19′49″N 12°00′42″Ø | |||
Posisjonskart   Hof prestegård (Innlandet) | |||
Historie rediger
Hof prestegård blir ikke dannet før slutten av 1550-tallet. Område hvor prestegården stod var før dette kalt Tinghaugen og nevnes alt i Biskop Eysteins jordebok fra 1390-tallet. Navnet Tinghaug tyder på at gården allerede i sen-vikingtid har hatt stor betydning. Den første brukeren av prestegården var første kjent prest i Hof kirke, Oluf, han bodde på prestegården fra senest 1557 til senest 1575. prestegården fikk seter på 1730-tallet, prestesetra, senere eide og prestegården bruket Saura.
Prestegården var stor av størrelse, men har på 1800-tallet og 1900-tallet blitt svekket ved salg av store jord- og skogsområder. Siden 1940-tallet har jorden vært forpaktet bort. I dag er det kun selve prestegårdens bygninger som utgjør eiendommen.
Beboere ved Hof prestegård fra 1557 rediger
| Navn | Levetid | Bodde på prestegården i tidsperioden | Merknad |
|---|---|---|---|
| Oluf | Ukjent | 1557 | Oluf var med sikkerhet prest i Hof i 1557 og er oppført som beboer på prestegården samme år[1]. |
| Søren Lauritzen | Ukjent | 1575 | Var prest fra senest 1575 i Hof kirke til et sted mellom 1605 og 1610 |
| Søren Rasmussen | Fødsel ukjent, død i 1616 | Fra 1605/1610 til 1616 | |
| Oluf Lauritzen | fødsel ukjent, død i 1628 | Fra 1616 til 1628 | |
| Erik Madsen Grønvold | Ukjent | Fra 1628 til 1631 | Opprinnelig fra Solør[2] |
| Thomas Friis | Ukjent fødsel, død i 1645 | Fra 1631 til 1645 | Før han var prest i Hof var han prest i Rakkestad |
| Nils Christensten Dyding | Ukjent fødsel, død i 1649 | Fra 1645 til 1649[3] | |
| Anders Jensen | Ukjent fødsel, død i 1650 | Fra 1649 til 1650 | Tidligere kapellan i Nannestad |
| Oluf Eriksen | Ukjent fødsel og trolig død i 1659. | Fra 1650 til 1659 | |
| Hans Jensen Kraft | Ukjent fødsel, død i januar 1675 | Fra 1659 til 1675 | Oppførte det første manntallet for Hof sokn[4] |
| Oluf Thomassen Blix | Født i 1650, død i 1687 | Fra 1675 til 1687 | Opprinnelig fra Fredrikstad |
| Nils Hansen Tanche | Ukjent fødsel, død i 1718 | Fra 1687 til 1718 | Førte Hof kirke sin første kirkebok fra år 1701[5]. |
| Peder Olufsen Blix | Født 1678, død 1728 | Fra 1718 til 1728 | |
| Søren Sørensen Lemich (den eldre) | Født 1696, død 1760 | Fra 1728 til 1760 | Under Sørens tid som prest ble Åsnes innvilget ny kirke, i gave til den nye kirkeen skjenket Søren et dåpsfat av sølv, dettes skjedde i 1738.[5]. |
| Søren Sørensen Lemich (den yngre) | Født 1731, død 1797 | Fra 1760 til 1797 | Sønn av forrige prest. I 1762 var han ansvarlig for ekstraskattemanntallet. |
| Niels Pettersen | Født 1740, død 1812 | Fra 1797 til 1804 | Var fra Danmark, før han var prest på Hof hadde han vært prest på Bornholm og i Lom. |
| Andreas Fredrik Weidemann | Født 1763, død 1847 | Fra 1804 til 1847 | |
| Hof kirke hadde ingen offisiell sogneprest mellom 1847 og 1849, Hof prestegård var derfor ubebodd, men marken ble likevel dyrket. | |||
| Henrik Eilert Støren | Født 1807, død 1867 | Fra 1849 til 1861 | Var og ordfører i Hof. |
| Kristian August Krefting | Født 1810, død 1897 | Fra 1861 til 1884 | |
| Håkon Betrand Thomosen | Født 1848 | Fra 1885 til 1889 | Opprinnelig fra Antwerpen |
| Hans Ellertsen Woll | Født 1854 | Fra 1889 til 1905 | |
| Hans Jentoft Aandstad | Født 1874, død 1944 | Fra 1912 til 1940 | Kom fra Hadsel i Vesterålen. Drev prestegården selv. Prestegården ble under ham omgjort til et mønsterbruk for kåldyrking. Han fikk tilnavnet "Kålprosten" og hadde over 200 ansatte på det meste i 1930-årene, og var i flere år distriktets største arbeidsgiver [6] |
| Håkon Ulltveit Moe | Født 1903 | Fra 1941 til 1948 | |
| John Røstad | Fra 1948 til 1958 | ||
| Odd Bjørn Bertelsen | Født 1922 | Fra 1970 |
Referanser rediger
- ^ Bygdebok bind II - slekts og gårdshistorie for Åsa, Jara og Mosogn s.41
- ^ Norsk Personalhistorisk Tidsskrift I s.111
- ^ Norsk Slektshistorisk Tidsskrift IV s. 254
- ^ Norske Kongebrev II s.179
- ^ a b Bygdebok bind II - slekts og gårdshistorie for Åsa, Jara og Mosogn s.44
- ^ Ole Borg. «"Kålprosten" Hans Jentoft Aandstad - en karriere i Hof». Solør-Odal, tidsskrift for lokalhistorie og kultur nr. 1, 1992.
Eksterne lenker rediger
- Omtale av Hof prestegård hos Opplysningsvenets fond Arkivert 5. september 2018 hos Wayback Machine.
- (no) «Hof prestegård». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning.