Hjerte-lunge-redning

Førstehjelpsmetode ved hjertestans eller respirasjonssvikt
(Omdirigert fra «Hjerte-lungeredning»)

Hjerte-lunge-redning (HLR) eller gjenoppliving er en førstehjelpsmetode for folk med hjertestans eller i noen tilfeller respirasjonssvikt.[1] Metoden har til hensikt å holde et minimum av en persons blodsirkulasjon i gang til mer avansert behandling kan finne sted. Denne metoden blir brukt når en skal gripe inn ved livløshet. HLR utføres både på sykehus og i situasjoner hvor medisinsk personell ikke befinner seg i umiddelbar nærhet.[2]

HLR-øvelse: En person utfører HLR mens en annen førstehjelper gjør forberedelser til defibrillering.
Hjerte-lunge-redning

HLR innebærer fysiske inngrep for å skape kunstig sirkulasjon gjennom rytmiske brystkompresjoner for å manuelt pumpe blod gjennom hjertet, og innebærer vanligvis også at livredderen blåser luft inn i pasienten (eller bruker et apparat for å simulere dette) for å ventilere lungene og bringe oksygen over i blodet. Denne sistnevnte prosessen kalles kunstig åndedrett.[1][3] Noen protokoller nedtoner nå betydningen av kunstig åndedrett, og fokuserer kun på brystkompresjonene .[4][5]

Til tross for navnet er HLR mest sannsynlig ikke i stand til å starte hjertet på nytt. Behandlingens viktigste hensikt er å opprettholde en strøm av oksygenrikt blod til hjernen og hjertet, som begge er de mest vitale organene for liv og de mest sårbare for skade som følge av mangel på oksygen (hypoksi). Effektiv HLR hjelper til ved å blant annet bremse ned hastigheten på vevsdød og forlenge tiden for en vellykket gjenoppliving uten permanent hjerneskade. Avansert HLR (AHLR), inkludert intravenøse medikamenter og defibrillering (kontrollert avlevering av et elektrisk støt til hjertet) er vanligvis nødvendig for å gjenopprette en levedyktig eller normalisert hjerterytme – en som vil holde personen i live. Defibrillering er vist å bare fungere på pasienter med bestemte hjerterytmer, nemlig ventrikkelflimmer eller ventrikulær takykardi (hovedkammerflimmer). Asystoli og alle andre hjerterytmer (pulsløs elektrisk aktivitet, dvs en hver hjerterytme som ellers ville gitt puls) skal ikke defibrilleres.

Vanligvis utføres HLR i nærvær av avansert livredning (for eksempel fra ambulansetjenesten) inntil pasientens hjerte begynner å slå igjen eller han/hun erklæres død.

Bakgrunn rediger

Plutselig hjertestans rammer rundt 700 000 mennesker hvert år i Europa og er derfor er en viktig årsak til plutselig død. Hos ca. 40 % av pasientene er ventrikkelflimmer (VF) den første registrerte hjerterytmen. For hvert minutt som går uten at HLR startes, faller sjansen til å overleve med 7–10 %.

Raskt igangsatt og godt utført HLR kan doble eller tredoble overlevelsen. God HLR gir en liten, men viktig blodforsyning til hjernen og kransarteriene i hjertet. Dette vil øke tiden hjertet fortsatt flimrer (VF) før det går over i asystoli (opphør av all elektrisk og mekanisk aktivitet i hjertet). Dessuten vil godt utførte kompresjoner hindre at hjertet spiles ut ved passiv venøs tilbakestrømning.

Begge disse forhold vil øke sjansen for at sjokk fra en defibrillator vil kunne gi en organisert, pulsgivende hjerterytme. {Clear}}

 
Nødnummer i Norge ☎
Brann 110
Politi 112
Ambulanse 113
Nødnummer til sjøs 120
Nødnummer for døve 1412
Legevakt 116 117

Referanser rediger

Eksterne lenker rediger