Hjalmar Gjertz
Hjalmar Balduin Gjertz (født 13. mars 1823 i Christiania, død 25. mai 1902 i samme by) var en norsk jurist og embetsmann.
Hjalmar Gjertz | |||
---|---|---|---|
Født | 14. mars 1823[1] | ||
Død | 25. mai 1902[1] (79 år) | ||
Embete |
| ||
Søsken | Jacobine Gjertz | ||
Nasjonalitet | Norge |
Liv rediger
Han var sønn av by- og rådstueskriver Peter Gjertz og Magdalene Elisabeth Hoff. Etter å ha blitt student i 1840 ble han cand. jur. i 1845 og var deretter sorenskriverfullmektig i sju år. Deretter ble han ansatt i Justisdepartementet, hvor han avanserte til byråsjef. I 1865 ble han utnevnt til sorenskriver i Numedal og Sandsvær. Han ble i denne stillingen helt til 1893.
Som sorenskriver hadde Gjertz bolig på Kongsberg, hvor han var medlem av bystyret i flere år. Han var representant for Kongsberg på Stortinget 1874–76. Han var også medlem av en kongelig kommisjon som skulle vurdere en revisjon av bergverksloven.
Utmerkelser rediger
Gjertz ble utnevnt til ridder av St. Olavs Orden i 1885.
Referanser rediger
Litteratur rediger
- «Giertz, Hjalmar Balduin», i Olafsen, Arnet (1945). Våre sorenskrivere. Oslo.
Eksterne lenker rediger
- Artikkelen har ingen egenskaper for politikerdatabaser i Wikidata