Hildebrandslied
Hildebrandslied («Hildebrandssang») er et heroisk dikt på 68 verselinjer, nedskrevet på gammelhøytysk med bokstavrim på 830-tallet, etter en langt eldre, muntlig overlevering.[1] Diktet er en av det eldste kjente tekstene på tysk.
Diktet beretter om det tragiske oppgjøret der far og sønn møtes i kamp, der sønnen ikke gjenkjenner sin far. Det kan ha langobardisk opprinnelse, mens den nåværende versjonen skyldes at det ble nedskrevet i eller ved Fulda.[2] Som eneste verk av sin art står Hildebrandssangen sentralt i i germansk middelalderlig språk- og litteraturvitenskap. De første vitenskapelige redaktører av den bevarte teksten var Jacob og Wilhelm Grimm.
Håndskriftet
redigerDiktet ble funnet nedskrevet inni omslaget av et religiøst verk som oppbevares i universitetsbiblioteket i Kassel. To skrivere har kopiert det i klosteret i Fulda mellom 830 og 840, muligvis som skriveøvelse, på den siste og deretter den første ubeskrevne siden av et bind som tilhørte abbed Hrabanus Maurus (død i 856).[3] Under andre verdenskrig ble de beskrevne bladene stjålet, og bare det ene returnert til Kassel. Heldigvis fantes diktet i mange kopier. Hildebrandslied er viktig som eneste eksempel på en genre som har vært utbredt blant germanerne: Et kort heltedikt. Disse var fullstendige diktverker, muntlig overlevert, og formet slik at de ikke kan føyes sammen til et episk verk som Beowulfkvadet eller Nibelungenlied. Selv om deler av begynnelsen og siste delen mangler, kan Hildebrandssangen ikke vært stort lenger enn 100 linjer. Med få ord berettes en episode fra sagnkretsen om Didrik av Bern, om Hildebrand som oppdager at han har stilt til tvekamp mot sin egen sønn Hadubrand. Hildebrand er bundet av lojalitet til sin herre, men prøver å avverge kampen uten å røpe hvem han er. Dessverre er den bevarte teksten nedtegnet av en skriver som ikke forstod dialekten han skrev av etter. Diktet er derfor nedtegnet i et røre av dialekter, og noen linjer rent uleselige.[4]
Teksten står spredt på to forskjellige sider i en bok som inneholder de to bibelske tekstene Sapienta salomonis («Salomons visdom») og Jesus Sirak på latin, og Hildebrandslied står på omslagets første og siste side. Diktet er skrevet ned i en gammelsaksisk/bayersk språkform med innslag av typisk angelsaksiske former. De høytysktalende munkene i Fulda har trolig skrevet av etter et eldre forelegg på lavtysk.[5]
Den første vitenskapelige utgaven av Hildebrandslied ble utgitt av brødrene Grimm i 1812.
Håndskriftet befant seg etter 1945 ei tid som krigsbytte i USA, der uforsiktige antikvarer skilte den ene siden fra resten av skriftet. Først i 1972 kom den forsvunne siden tilbake.
Innhold
redigerHildebrandslied er det eneste bevarte germanske heltediktet på tysk fra tidlig middelalder. Diktet skildrer . Fragmentet gjengir hovedsakelig en dialog mellom Didriks våpenmester Hildebrand og hans sønn Hadubrand. Da Hildebrand fulgte med Didrik på flukten østover fra Odoaker, forlot han sin kone og en nyfødt sønn. Når han etter tretti år vender tilbake, møtes han av en ung kriger som utfordrer han til holmgang. Når Hildebrand før kampen spør om krigerens navn, oppdager han at dette er hans egen sønn. Han prøver da å forhindre kampen, men Hadubrand tar det bare som et tegn på den gamle mannens feighet. Kampen begynner, og spydene faller i skurer mot skjoldene. Så griper krigerne til øks, og hogger skjoldene i småbiter.
Her slutter fragmentet, og vi får ikke vite hvordan kampen ender. I Åsmunds saga er det imidlertid referert til samme opptrinnet, og der levnes det liten tvil om at kampen får et fatalt utfall for Hadubrand. I Didrikssagaen fra 1200-tallet og i det såkalte Yngre Hildebrandslied, ei tysk folkevise bevart i flere versjoner fra 1400- til 1600-tallet, blir Hadubrand beseiret, men overlever og erkjenner at han har kjempet mot sin egen far.
Historisk kan handlingen føres tilbake til 400-tallet, da Odoaker – som var blitt keiser i det vestromerske rike i 476 – kjempet mot goterkongen Teoderik den store. I germansk sagnverden kalles Teoderik for Didrik av Bern.
Referanser
rediger- ^ Tore Janson: Germanerne (s. 150), forlaget Pax, Oslo 2014, ISBN 978-82-530-3637-3
- ^ «...it may well have been Langobardic and that its present form may be due to its having been copied at or near Fulda», hentet fra: Old High German Literature ~750-1050, arkivert i Wayback Machine
- ^ Medieval Bestiary: «Hrabanus Maurus»
- ^ Old High German Literature ~750-1050, arkivert i Wayback Machine
- ^ Haarberg, Jon et al.: Verdens litteratur: Den vestlige tradisjon. Oslo 2007. Side 146.
Litteratur
redigerFaksimile
rediger- Hanns Fischer: Schrifttafeln zum althochdeutschen Lesebuch, Tübingen 1966 ISBN 3-484-10008-7
- Präsident der Universität Kassel (Hrsg.): Das Hildebrandlied – Faksimile der Kasseler Handschrift mit einer Einführung von Hartmut Broszinski. Kassel 2004, ISBN 3-89958-008-7
Andre utgaver
rediger- Elias von Steinmeyer: Die kleineren althochdeutschen Sprachdenkmäler, Berlin 1916
- Wilhelm Braune, Ernst A. Ebbinghaus: Althochdeutsches Lesebuch. Tübingen 1994 ISBN 3-484-10708-1
- Horst Dieter Schlosser: Althochdeutsche Literatur. Berlin 2004 ISBN 3-503-07903-3
Bibliografi
rediger- Helmich van der Kolk: Das Hildebrandslied, Amsterdam 1967
- Verfasserlexikon. Die deutsche Literatur des Mittelalters, Berlin/New York 1981, ISBN 3-11-008778-2
- Hans Heinrich Meier: Die Schlacht im 'Hildebrandslied', i: Zeitschrift für deutsches Altertum Band 119, 1990, Side 127-138
- Opritsa D. Popa: Bibliophiles and bibliothieves : the search for the Hildebrandslied and the Willehalm Codex. Berlin 2003. ISBN 3-11-017730-7
Eksterne lenker
rediger
|
(de) Hildebrandslied – originaltekster fra den tyskspråklige Wikikilden |