Åpne hovedmenyen
Hester Stanhope
Hester Stanhope.jpg
Født1776
Chevening
Død1839
Far Charles Stanhope, 3rd Earl Stanhope
Beskjeftigelse Oppdagelsesreisende, antropolog, arkeolog
Nasjonalitet England

Hester Stanhope (Hester Lucy Stanhope, født 12. mars 1776 i Chevening i Kent i England, død 23. juni 1839) var en britisk reisende og arkeolog i Midtøsten.

Innhold

Liv og virkeRediger

BakgrunnRediger

Hun var datter til Charles Stanhope, 3. jarl av Stanhope, adelsmann, politiker og vitenskapsmann, og hennes morbror var den britiske statsminister William Pitt den yngre. Hun ble senere hans husholderske i Downing Street, og lærte der å kjenne maktens og intrigenes irrganger, og utviklet et skrapt intellekt og en smak for det eksentriske.[trenger referanse]

I LevantenRediger

Etter Pitts tidlige død i 1806 mistet hun sin fremragende stilling i det engelske samfunn og søkte ut i verden. Hun forlot England for å reise rundt i Levanten med beduiner og bosatte seg i 1810 Libanon i et forlatt fjellkloster. Der hadde hun sin bolig hun frem til sin død nesten tre tiår senere, og fikk etterhvert tilnavnene som Europas «Dronningen av ørkenen» og «Mystery Lady of the Orient».[trenger referanse] Hun antok den lokale mannlige klesdrakten og engasjerte seg i politikken.

Hun var den første vestlige kvinne som satte sin fot i Palmyra og lot seg der feire av beduinstammene som en ny Zenobia.[trenger referanse] Fra sin klosterfestning ved Joun nær Sidon, hvis rester fremdeles kalles «Deir es Sitt» (Fruens brønn), intrigerte hun mot emir Bashir II., Høyporten i Konstantinopel, guvernøren i Tripoli, Mustafa Babar Agha og forskjellige drusiske fraksjoner.[trenger referanse]

Hennes arkeologiske ekspedisjon til Ashkelon i 1815 var den første moderne utgravning i Det hellige land. Hennes bruk av et italiensk middelalderdokument er blitt omtalt som «en av de første ganger tekstkilder er blitt benyttet av feltarkeologer».[1]

Litt etter litt ombygde hun det gamle klosteret i Joun, befestet det på nytt, beplantet med eksotiske vekster og sjeldne trær. Vannet til dette måtte hentes fra en time unna i fjellene. Mist i en pseudoorientalsk prakt og med 24 katter, som parvis var tilegnet hvert sitt regn i dyrekretsen, mottok hun fra tid til annen europeiske globetrottere, som Alphonse de Lamartine og Hermann von Pückler-Muskau. En fransk offiser ble hennes favoritt. I hennes stall sto edle hester, blant dem en hvit fole som hun hadde tanker om å ri inn i Jerusalem på.[trenger referanse] Røverhøvdinger kom nattestider inn fluktporten og overbrakte henne hemmelige beskjeder, hele fjellstammer søkte tilflukt bak klosterfestningens murer.[trenger referanse] Hun brannskattet en gang en landsby, og da skal flere dusin ha omkommet.

Den engelske sosietetspressen fulgte med og rapporterte om hennes eskapader.

Stanhope ble betraktet som en slags profetinne av druserne hun levde i fjellene blant.[trenger referanse] Hun døde i ensom fattigdom og i dyp gjeld på grunn av sin store sjenerøsitet. Hun hadde solgt unna alt inventar og måttet la sitt tjenerskap dra. Da den britiske konsulen kom tilreisende fra Beirut etter dødsbudet, fant han stedet helt forlatt, og Stanhope bare med sine smykker på kroppen.

ReferanserRediger

  1. ^ Silberman, Neil Asher (juli–august 1984). «Restoring the Reputation of Lady Hester Lucy Stanhope». Biblical Archaeology Review. 10: 68–75. Besøkt 23. mai 2014. 

Eksterne lenkerRediger