Herman Hansen
Herman Hansen, også kjent som «Appelsin-Herman» (født 11. desember 1819, død 30. november 1892 i St. Petersburg) var en initiativrik og allsidig norsk forretningsmann i datidens Christiania.
| Herman Hansen | |||
|---|---|---|---|
.jpg) | |||
| Født | 11. des. 1819 | ||
| Død | 30. nov. 1892 (72 år) | ||
| Beskjeftigelse | Sirkusartist, forretningsdrivende | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
Hermans far var skomaker på Akershus festning[1], men døde 39 år gammel under koleraepidemien i Christiania i 1833. Moren satt igjen med de to barna Herman og Martina. De bodde i en liten kvistleilighet i Lakkegata.[1] Herman, som da var 13 år, måtte bidra til familiens underhold. Han forsøkte seg først som visergutt, ettersom han var rask til bens og intelligent, men fant snart en mer lønnsom geskjeft i å kjøpe og videreselge appelsiner, som den gang var en sjelden frukt.[2] Appelsinene gikk han rundt på kontorer i sentrum for å selge.[2] Noen år senere startet han en forretning der han leide ut kostymer til maskeradeball og lignende.[2] Om sommeren dro han rundt til byene langs Oslofjorden og tjente penger på hurtigløp. Han ble kjent med en gipsmaker ved navn Guidotti som holdt til på Hammersborg. Gipsmakeren var på utkikk etter levende modeller, og Herman etablerte seg som oppkjøper av «levende, vilde dyr» som Guidotti kunne portrettere i gips.[2] Blant dyrene han skaffet var en bjørn, en rev og en apekatt. Dette førte til at han startet å reise rundt og vise frem et rikholdig menasjeri. Med seg hadde han også gjøglere og akrobater som utførte ulike kunststykker; selv underholdt han fremdeles med hurtigløp på disse reisene.[2] I 1843 var han i Tromsø, og kort tid etter gjorde han lykke i Arkhangelsk.[2]
Suksessen i Arkhangelsk ga mersmak, og han dro videre til de russiske stepper. [2] Etter mange viderverdigheter kom han til Krim omtrent samtidig med at Krimkrigen brøt ut. Han begynte å selge uniformer og feltutstyr til militære, og dette viste seg å bli en innbringende forretning.[2] Etter hvert slo han over i handel med diamanter, edle metaller, østerlandske tepper og silkevarer. Han bosatte seg i Tbilisi. Moren og søsteren var igjen hjemme i Christiania, og moren døde av lungebetennelse i 1861 uten å ha sett sønnen igjen.[2] Da han vendte hjem på besøk i 1869, var han blitt mangemillionær i Russland. Han dro tilbake til Russland for å fortsette sin forretningsvirksomhet, men holdt nær kontakt med søsteren, og kom på besøk til hjembyen om lag annethvert år. Martina var også på flere lange besøk i Tblisi og senere i St. Petersburg. Herman sørget også for at søsteren fikk en romslig økonomi, men hun fortsatte å sy lintøy
Han døde i 1892 i St. Petersburg, som en meget rik mann.[2][3] Han etterlot seg sin meget yngre, polske enke, og to sønner.
Ved arveoppgjøret gikk det meste av formuen til hans to sønner i Russland. Hans søster Martina arvet imidlertid også betydelige beløp, som ble omgjort i legater. Hun døde i 1893, noen måneder etter broren. Hermans polske enke hadde da vært på besøk i Christiania for å overtale den kreftsyke Martina til å testamentere alt til Hermans to sønner. Martina nektet, og sørget for å sette opp et testament der hun opprettet en rekke legater til veldedige formål, men også sørget for at hennes slektninger i Norge ble innsatt som arvinger. Tretten dager senere døde hun.[2] Hermans enke anla sak på vegne av sine to sønner, der hun bestred Martinas arvingers rett til midlene som hun hadde arvet etter Herman. Arvestriden pågikk i en årrekke, men i 1903 ga russisk høyesterett de norske arvingene medhold.[2] Så anla de norske arvingene krav mot legatstyret som rådet over legatene som Martina hadde opprettet i sitt testament; de mente at de fikk tilkjent mindre enn de hadde krav på. Høyesterett ga legatstyret medhold; avgjørelsen falt i 1912.[2]
Ett av legatene etter Martina Hansen gav grunnlaget for Martina Hansens Hospital i Bærum.[1] Et portrett av Herman Hansen henger i hospitalets første etasje.[3]
Litteratur rediger
I 2005 ga Herman Berthelsen ut en bok med Herman Hansens livshistorie, mange illustrasjoner og litt om hans etterkommere. Biografien har tittelen Appelsin-Herman : gjøgleren som ble millionær og ble utgitt på Kolofon forlag i 2005.[4]
Litteraturliste (utvalg) rediger
- Holland, Fritz: «Appelsin-Herman» og hans søster Martine. Fra norsk fattiggutt til russisk mangemillionær i Byminner, tidsskrift for Oslo Museum (1991); artikkelen ble opprinnelig skrevet i 1936[2]
- Berthelsen, Herman: Appelsin-Herman : gjøgleren som ble millionær, Kolofon forlag (2005)
Referanser rediger
- ^ a b c «Appelsin-Herman. Et Nutidseventyr.». Romsdals Tidende. 8. mars 1911.
- ^ a b c d e f g h i j k l m n Holland, Fritz (1991). Byminner : «Appelsin-Herman» og hans søster Martine. Fra norsk fattiggutt til russisk mangemillionær. Oslo museum.
- ^ a b Waage, Gry (1994). Oslo i fest og glede. Grøndahl Dreyer. s. 28. ISBN 8250420519.
- ^ Herman Berthelsen (2005). «Appelsin-Herman : gjøgleren som ble millionær». Nasjonalbiblioteket - www.nb.no. Kolofon forlag. Besøkt 25. april 2021.