Henryk Sienkiewicz
Henryk Adam Aleksander Pius Sienkiewicz (født 5. mai 1846 i Wola Okrzejska i (kongress)-Polen, død 15. november 1916 i Vevey i Sveits) var en polsk forfatter. Han ble regnet som en av sin tids store forfattere, og fikk i 1905 Nobelprisen i litteratur.
| Henryk Sienkiewicz | |||
|---|---|---|---|
_(cropped).jpg) | |||
| Født | Henryk Adam Aleksander Pius Sienkiewicz 5. mai 1846[1][2][3][4]  Wola Okrzejska[5][6] | ||
| Død | 15. nov. 1916[1][2][3][4] (70 år) Vevey[7][8][5] | ||
| Beskjeftigelse | Romanforfatter, manusforfatter, journalist, skribent, novelleforfatter | ||
| Utdannet ved | Universitetet i Warszawa | ||
| Ektefelle | Maria Szetkiewicz (1881–1885) (avslutningsårsak: ektefelles død) Maria Romanowska-Wołodkowicz (1893–ukjent) (avslutningsårsak: annulment) Maria Babska (1904–) | ||
| Barn | Jadwiga Korniłowiczowa | ||
| Nasjonalitet | Det russiske keiserdømmet Polen | ||
| Gravlagt | St. Johannes døperens katedral i Warszawa | ||
| Medlem av | Serbias vitenskaps- og kunstakademi Vitenskapsakademiet i St. Petersburg Det russiske vitenskapsakademi Polskie Towarzystwo Tatrzanskie (æresmedlem) Academy of Learning | ||
| Utmerkelser | Nobelprisen i litteratur (1905)[9][10] Ridder av Æreslegionen | ||
| Signatur | |||
 | |||
|
| Nobelprisen i litteratur 1905 |
I Polen er han best kjent for sine historiske romaner, som forteller om polske helters bragder. I andre land er det særlig Quo vadis (1895), en historisk roman fra keiser Neros tid, som er kjent. Han ble først kjent for publikum gjennom romaner som ble publisert som serier i aviser. De ble svært populære og førte til at han fikk utgitt sine første bøker.
Liv og virke
redigerBakgrunn
redigerHenryk Sienkiewicz var eldstemann av de fem barna til Józef Sienkiewicz (1813–1896) og Stefania Cieciszowska (død 1873); begge foreldrene hadde bakgrunn i lavadelen. Gjennom sin tippoldemor på morssiden, Constance Jauch (1722–1802), er Sienkiewicz knyttet til andre betydelige forfattere: blant hans fjernere slektninger på denne siden er den polske romanforfatteren Jadwiga Łuszczewska (1834–1908), og litteraturhistorikeren og frihetskjemperen Joachim Lelewel (1786–1861). Hans nevø Ignacy Chrzanowski (1866–1940) ble drept i konsentrasjonsleiren Sachsenhausen; han hadde vært professor i litteraturhistorie.
Etter gymnaset begynte Henryk Sienkewicz på foreldrenes ønske å studere medisin i Warszawa, men han byttet snart over til jus-studiet, og deretter til studier av gammelpolsk språk.
Forfatter
redigerFra 1869 til 1876 arbeidet han som journalist og publiderte sine første litterære verker. I 1876 reiste han sammen med den polske skuespillerinnen Helena Modrzejewska og noen andre i omgangskretsen til USA, hvorfra han sendte sine reiseskildringer til aviser i hjemlandet.
I 1878 vendte han tilbake til Europa, til London og Paris, der han kom i kontakt med den nye litterære strømningen som har fått navnet naturalismen. I 1881 giftet han seg med Maria Szetkiewicz(ówna). Paret fikk to barn, men ektefellen døde allerede i 1885.
Fra 1880 begynte Sienkiewicz å arbeide med en trilogi som ble publisert som føljetong i Warszawaavisen «Słowo» (Ordet) etter hvert som han ferdigstilte kapitlene. Fortellingene engasjerte allmennheten, og Sienkiewicz mottok en mengde brev der folk forsøkte aktivt å påvirke handlingen. En beundrer skjenket 15 000 rubel til forfatteren, som i sin tur opprettet et fond til sin hustrus minne for kunstnere rammet av tuberkulose.
I 1888 besøkte Sienkewicz Spania, og i 1890 var han på reise i Afrika. I 1891 giftet han seg med Maria Romanowska, som var adoptert datter av en rik industrimann i Odessa. Romanowska forlot imidlerttid Sienkewicz etter kort tid, og ekteskapet ble funnet å ha vært ufullbyrdet og ble oppløst av paven.
Romanen Quo vadis ble publisert som føljetong i 1895 og 1896 i avisene «Gazeta Polska» i Warszawa, «Czas» i Kraków og «Dziennik Poznański» i Poznań; det vil si at romanen ble publisert i alle de tre delene av det delte Polen (henholdsvis den russiske, den østerrikske og den tyske delen) . Romanen kom deretter ut i bokform, og ble innen kort til oversatt til flere andre språk og fikk stor popularitet. Romanen ble adaptert til forskjellige teaterversjoner, og den første filmversjonen ble innspilt allerede i 1912.
Sienkiewicz fikk i 1900 i gave fra den polske allmennheten et gods i Oblęgorek nær Kielce, der han startet en skole. Samme år fikk han et æresdoktorat ved Det jagellonske universitet i Kraków, og i 1905 ble han tildelt Nobelprisen i litteratur.
I 1904 giftet han seg med sin niese, Maria Babska. Da første verdenskrig brøt ut flyttet han til Sveits, der han sammen med Ignacy Jan Paderewski opprettet en hjelpeorganisasjon for polske krigsofre.
Sienkiewicz døde i Vevey i Sveits den 15. november 1916, og ble begravet der. I 1924 ble hans levninger overført til St. Johannes erkekatedral i Warszawa.
Bibliografi
redigerKortromaner
rediger- 1873 Humoreski z teki Worszyłły
- 1880 Hania
- 1877 Szkice węglem
- 1880 Janko Muzykant
- 1880 Z pamiętnika poznańskiego nauczyciela
- 1880 Niewola tatarska
- 1882 Bartek Zwycięzca
- 1882 Jamioł
- 1880 Za chlebem
- 1880 Orso
- 1882 Latarnik
- 1889 Sachem
- 1889 Wspomnienie z Maripozy
Romaner
redigerReferanser
rediger- ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 9. april 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Archive of Fine Arts, cs.isabart.org, abART person-ID 32621, besøkt 1. april 2021[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Gran Enciclopèdia Catalana, Gran Enciclopèdia Catalana-ID 0062624[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Internetowy Polski Słownik Biograficzny, Internetowy Polski Słownik Biograficzny ID henryk-adam-sienkiewicz-1846-1916-pisarz-publicysta, oppført som Henryk Adam Sienkiewicz[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Kratkaja literaturnaja entsiklopedija[Hentet fra Wikidata]
- ^ Sejm-Wielki.pl profil-ID 3.364.297[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 30. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ Store sovjetiske encyklopedi (1969–1978), avsnitt, vers eller paragraf Сенкевич Генрик, besøkt 28. september 2015[Hentet fra Wikidata]
- ^ www.nobelprize.org[Hentet fra Wikidata]
- ^ www.nobelprize.org[Hentet fra Wikidata]
Eksterne lenker
rediger- (en) Henryk Sienkiewicz – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- (en) Henryk Sienkiewicz – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
- (en) Henryk Sienkiewicz på Internet Movie Database
- (sv) Henryk Sienkiewicz i Svensk Filmdatabas
- (fr) Henryk Sienkiewicz på Allociné
- (en) Henryk Sienkiewicz på AllMovie
- (en) Henryk Sienkiewicz hos The Movie Database
- (en) Henryk Sienkiewicz på Discogs
- (pl) Museum Oblegorek