Wikipedia

Henry Lawson

australsk poet og skribent

Henry Archibald Hertzberg Lawson (født 17. juni 1867, død 2. september 1922[8]) var en australsk poet og forfatter med norske aner.

Henry Lawson
Henry Lawson i 1902
Født17. juni 1867[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Grenfell
Død2. sep. 1922[1][2][3][4]Rediger på Wikidata (55 år)
Sydney
BeskjeftigelseSkribent, lyriker
EktefelleBertha Lawson (1896–1903)
MorLouisa Lawson
NasjonalitetAustralia[5]
Det forente kongerike Storbritannia og Irland
GravlagtWaverley Cemetery
SpråkAustralsk engelsk, engelsk[6]
DebutA Song of the Republic (dikt) i The Bulletin (1887)[7]
IMDbIMDb
Henry Lawson på Commons

Sammen med sin samtidige, Banjo Paterson, er Lawson blant de mest kjente australske poeter og prosaforfattere fra den australske kolonitiden og er ofte blitt kalt for Australias «fremste novelleforfatter».[9] Lawsons prosafortellinger var betydningsfulle i utvikling av en egen australsk identitet særlig knyttet til pionertiden.[10] Hans tragiske liv har i stor grad preget hans forfatterskap, særlig lyrikken, som har en mørk tone og hvor døden er et sentralt tema. Hans første dikt kom på 1890-tallet, preget av de australske bush-balladene, mens hans egne var lite preget av balladens handling, det var personer og miljø som interesserte ham. Selv om han er mest kjent for sine noveller, er det i lyrikken leseren kommer ham nærmest inn på livet.[11] En rekke av hans dikt er blitt oversatt til norsk av Ingvar Hauge, blant annet «I stormens år» («The Roaring Days») og «Rytteren mot himlen» («The Horseman on the Skyline»).

Henry Lawson var sønn av Niels Hertzberg Larsen, fra Tromøya ved Arendal. Faren innvandret til Australia i 1855. Hans mor var kvinnesaksaktivisten Louisa Albury, fra Mudgee i New South Wales. Hun startet avisen The Republic, som hun en tid drev sammen med sønnen Henry, og var også forfatter og utgiver.

Liv og virke rediger

Bakgrunn rediger

Henry Lawson ble født i juni 1867 i en by ved gullfeltene ved Grenfell i New South Wales. Hans far var norsk og gruvearbeideren Niels Hertzberg Larsen fra Tromøya ved Arendal. Larsen dro til sjøs 21 år gammel, og forlot Norge for godt i 1853 og innvandret til Australia.[7] Han ankom Melbourne i 1855. Han ville delta gullrushet sammen med sin partner William Henry John Slee (1836–1907).[8] Han møtte Louisa Albury (1848–1920) ved gullfeltene i Pipeclay (i dag Eurunderee i fylket Gloucester i New South Wales). De giftet seg den 7. juli 1866 da han var 32 år og hun 18. Ved Henrys fødsel anglifiserte Larsen navnet sitt til Peter Lawson. Det nygifte paret fikk et ulykkelig ekteskap, men foruten sønnen Henry fikk de ytterligere fire barn, hvorav én døde som barn.[7] Henry skal ha hatt en dragning etter å besøke farens fødeland Norge, men kom aldri dit til tross for at han bodde i England fra 1900 til 1902, og således hadde sjansen.[7]

Louisa, etter å ha oppfostret familien, tok hun en betydelig del i kvinnebevegelsen, og redigerte en avis for kvinner kalt for The Dawn (utgitt fra mai 1888 til juli 1905). Hun var også utgiver av sønnen Henrys første bok, og en gang rundt 1904 utga hun en egen bok, Dert and Do, en enkel fortelling på rundt 18 000 ord. Året etter, i 1905, samlet hun og utga en bok med egne dikt, The Lonely Crossing and other Poems. Louisa hadde sannsynligvis en sterk innflytelse på sin sønns litterære arbeid i de første årene.[12] Faren Peter Lawsons grav er i en liten privat gravlund ved Hartley Vale, New South Wales, noen få minutter å spasere fra hva som en gang var vertshuset Collitt's Inn.

Lawson gikk på skole ved Eurunderee fra 2. oktober 1876, men ble plaget av en øreinfeksjon på denne tiden. Den etterlot ham delvis døv og da han var fjorten år var han blitt helt døv. Imidlertid var hans lærer en vennlig mann som gjorde hva han kunne for den svært sky gutten.[12] Han begynte senere ved en katolsk skole i Mudgee, New South Wales, rundt 8 km unna, og læreren der, herr Kevan, lærte ham poesi. Lawson ble en ivrig leser av Dickens og Marryat og romaner som Robbery under Arms og For the Term of his Natural Life. En tante hadde også gitt ham et bind av Bret Harte, en amerikansk forfatter som skrev populære noveller om gruvearbeidere, gamblere, og andre romantiske figurer fra gullrushet i California. Å lese litteratur ble en betydelig andel av hans utdannelse da hans døvhet gjorde det vanskelig å lære i klasserommet.

I 1883, etter å ha arbeidet som snekker sammen med sin far i Blue Mountains, dro han til moren i Sydney på hennes ønske. Louisa bodde da sammen med Henrys søster og bror. På denne tiden arbeidet han om dagen og studerte om kvelden for å bli immatrikulert ved universitetet. Imidlertid klarte han ikke eksamen. Da han var rundt 20 år var han pasient ved et hospital i Melbourne, men ingenting kunne bli gjort med hans døvhet.[12]

I 1896 giftet Henry Lawson seg med Bertha (Marie Louise) Bredt Jr., datter av Bertha Bredt (1853–1931), en framtredende feminist og sosialist. Ekteskapet skrantet tidlig grunnet Lawsons begynnende alkoholisme. De fikk to barn, sønnen Jim (Joseph) og datteren Bertha. Ekteskapet endte meget ulykkelig.[13] I 1896 reiste de til Perth i Vest-Australia som på den tiden ikke var en del av føderasjonen. Han og Bertha bodde i et telt i Perth og trolig «loffet» Lawson mye rundt i delstaten. Lawson var da allerede godt kjent som dikter og for de lokale forfatterne i Perth var Lawsons besøk en begivenhet og medvirket til den litterære utviklingen i Vest-Australia.[14]

Prosa og poesi rediger

 
J. F. Archibald (venstre), utgiver og redaktør av The Bulletin, sammen med Henry Lawson

Henry Lawsons første publiserte dikt var «A Song of the Republic» som ble trykt i The Bulletin, 1. oktober 1887; hans mor republikanske venner var en innflytelse. Dette ble fulgt av «The Wreck of the Derry Castle» og deretter «Golden Gully». Foran det førstnevnte diktet var det redaksjonelt notat:

 I utgivelsen av vedlagte dikt har hatt gleden av å hevde at forfatteren er en 17 år gammel gutt, en ung australier, som ennå har en ufullført utdannelse og tjener til sitt opphold under en del vanskeligheter som husmaler, en ungdom hvis poetisk geni her taler veltalende for seg selv. 

Notatet var ikke helt sannferdig. Faktisk var Lawson 20 år gammel, ikke 17.[12]

I 1890-1891 arbeidet Lawson i Albany i Vest-Australia.[15] Der mottok han et tilbud å skrive for Brisbane Boomerang i 1891, men det varte i kun rundt 7–8 måneder da avisen havnet i vanskeligheter. Han dro tilbake til Sydney og fortsatte å skrive for Bulletin som i 1892 betalte for en innlandstur hvor han opplevde de tøffe forholdene i tørkeutsatte New South Wales.[16] Han arbeidet også som sjauer ved lagrene for ull ved Toorale Station.[17] Erfaringene herfra var utgangspunktet for hans bidrag i den såkalte Bulletin-deabtten, og ble en kilde for mange av hans fortellinger i påfølgende år.[8]

«Bulletin-debatten» var en berømt litterær meningsutveksling i The Bulletin i 1892-93 mellom flere australske forfattere, men hvor særlig Lawson og Andrew Barton «Banjo» Paterson var framtredende. Paterson utga et lyrisk svar på Lawsons dikt kalt for «In Defense of the Bush». Lawson hadde anklaget forfatter som Paterson for å være «City Bushman», en australsk fornærmelse som kan sammenlignes med norske «urban friluftsmenneske». Paterson slo tilbake ved å hevde at Lawson syn på livet ute i bushen var full av «doom and gloom», ulykke og mørke. Det var ingen vinner i debatten, men den ble oppmerksomt fulgt av Australias lesende publikum og den styrket bushen, den australske villmarken, som en betydelig del av landets nasjonale identitet. Biografen Bruce Elder, som hadde fulgt Lawsons reiserute til fots mellom Hungerford og Bourke karakteriserte den som «den mest betydningsfulle fottur i australsk litterære historie» og at «det bekreftet alle hans fordommer om den australske bushen. Lawson hadde ingen romantiske illusjoner om en 'landsens idyll'.»[18] Hans syn på livet i ødemarken utenfor de australske byene var langt unna «den romantiske idyllen om stolte ryttere og vakre landskapsbilder som ble avbildet i poesien til Banjo Paterson».[19]

Lawsons mest vellykte samling med prosatekster er While the Billy Boils, utgitt i 1896.[20] I den «fortsatte han sine angrep på Paterson og romantikerne, og den samme prosessen praktisk talt gjenoppfant han den australske realisme».[16] Elder skrev at «han benyttet korte, skarpe setninger med et språk like så rått som Ernest Hemingway eller Raymond Carver. Med sparsomt med adjektiver og beskrivelser skåret-ned-til-beinet, skapte Lawson en stil og definerte australierne: tørt lakonisk, lidenskapelig opptatt av sosialt likhet og dypt menneskelige».[16] Det meste av hans arbeid fokuserte på den australske villmarken, slik som det øde «Past Carin'», og «The Drover's Wife» med dens «hjerteskjærende beskrivelse av tristhet og ensomhet» er betraktet som en av hans vakreste noveller.[16] Det er lest på skolene og har jevnlig blitt tilpasset teater og film.[21]

Lawson var standhaftig overbevist om at den litterære skissen, kjent som «the sketch», og hevdet at «skissefortellingen er den beste av de alle».[22] Lawsons fortelling om Jack Mitchell, On The Edge Of A Plain, er hyppig sitert som en av de mest fullendte eksempler på skissefortellingen.[23]

Som de fleste australiere levde Lawson i en by, men han hadde mengder av erfaring av livet i ødemarken, faktisk er mange av hans fortellinger refleksjoner av hans erfaringer fra virkeligheten. I Sydney i 1898 var han et framtredende medlem av «Dawn and Dusk Club», en bohemisk klubb av forfattervenner som møttes for å drikke og snakke.

Senere år rediger

 
Inngangspartiet til fengselet, Darlinghurst Gaol; i dag en kunstskole.

I 1903 kjøpte han et rom hos fru Isabel Byers' Coffee Palace i North Sydney. Det markerte begynnelsen på et vennskap som varte i tyve år. Til tross for hans posisjon som den mest feirete australske forfatteren i sin tid var Lawson dypt deprimert og evig fattig. Han hadde ikke penger grunnet elendige avtaler om opphavsrettigheter med utgiverne. Hans tidligere hustru rapporterte ham jevnlig for manglende betalinger i barnebidrag, noe som endte opp med fengselsstraff. Han satt inne i fengselet Darlinghurst Gaol for drukkenskap og manglende barnebidrag, men selv denne erfaringer førte til det uforglemmelig diktet «One Hundred and Three». Tittelen refererte til hans fangenummer. Det ble utgitt i 1908 og selv omtalte han fengselet som «Starvinghurst Gaol» på grunn av de magre matrasjonene som ble gitt til de innsatte.[24]

På denne tiden var Lawson blitt en tilbaketrukket, alkoholiker, og ute avstand til å ta vare på seg selv. Han ble avhengig av hjelp og underhold fra venner og foreleggeren. Særlig fru Byers, en kvinne med egen inntekt, og til tross for beskjeden utdannelse, interessert i poesi. Hun betraktet Lawson, til tross for hans elendige forfatning, som Australias største levende poet, og håpet å forsørge ham nok til at han kunne fortsette å skrive. Hun forhandlet på hans vegne med foreleggerne, arrangerte kontakt med hans barn, kontaktet hans venner og støttespillere for å hjelpe ham finansielt, og støttet og pleiet ham utrettelig gjennom hans mentale og alkoholproblemer.[24][25]

Hans poesi ble preget av hans tragiske liv. Tonen er ofte mørk og dyster. Der hvor han hentet motiv fra byen, er det slummen og de mislykte menneskeskjebnene som opptar ham. Når han skriver om livet utenfor byene, er naturen den store fienden, som i diktet «Inn i landet» («Up the Country»), «med iskalde netter og brennhete dager, tørke eller regn med knedyp søle»:[11]

 
Bronsestatue av Henry Lawson, The Domain, Sydney, avdekket i 1931
I am back from up the country, up the country where I went
Seeking for the Southern poets' land whereon to pitch my tent;
I have shattered many idols out along the dusty track,
Burnt a lot of fancy verses – and I'm glad that I am back.[26]

I Ingvar Hauges oversettelse:

Endelig er jeg tilbake fra de stedene jeg dro.
Der, i sydlige poeters land, der vil jeg ikke bo.
Jeg har mistet illusjoner som ble tatt av vind og vær,
brent en mengde slette tekster, men er glad jeg nå er her.[27]

Han døde i fru Byers' hjem Abbotsford, Sydney i 1922 av hjerneblødning. Han ble gitt begravelse på statens bekostning. Statsminister Billy Hughes deltok, det samme gjorde ministeren for New South Wales, Jack Lang (som var gift med Hilda Bredt, søster av Lawsons tidligere hustru), foruten også tusener av borgere. Han ble den første som ble gitt statsbegravelse i New South Wales uten å være guvernør eller dommer, men på grunnlag av å være «framragende borger».[24]

Æresbevisninger rediger

 
Frimerke i 1949

En bronsestatue av Lawson fulgt av en landstryker, en hund og en gjerdesetter, som refleksjon av hans forfatterskap, står i Sydneys parkanlegg The Domain.[28] En kommisjon skaffet penger ved offentlige donasjoner for å kunne bestille statuen fra skulptøren George Washington Lambert i 1927. Den ble avduket den 28. juli 1931 av guvernør for New South Wales, sir Philip Game.[29]

I 1949 ble han motiv for et australsk frimerke. Han var også motiv på den første australske 10 dollar-seddelen som ble utstedt i 1966. Lawson ble avbildet mot scener fra byen Gulgong i New South Wales.[30] Da papir i pengesedler ble erstattet av polymer i 1993 hadde denne serien andre figurer på pengesedlene.

Strandpromenaden i Perth, Henry Lawson Walk, er oppkalt etter Lawson.[14]

På Flademoen kretslokale på Tromøy i Arendal, barndomshjemmet til Henry Lawsons far, er det en plakett med relieff av Henry Lawson, avduka i 2014 av Australias ambassadør Damien Miller og Marthe Fensli, norsk etterkommer av Lawsons besteforeldre.[trenger referanse]

Bibliografi rediger

  • A Camp-Fire Yarn: Henry Lawson Complete Works 1885-1900 (1984)
  • A Fantasy of Man: Henry Lawson Complete Works 1901-1922 (1984)
  • The Penguin Henry Lawson Short Stories (1986)
  • The Songs of Henry Lawson (1989)
  • The Roaring Days (1994) (også kalt for The Henry Lawson Collection Vol. 1)
  • On the Wallaby Track (1994) (også kalt for The Henry Lawson Collection Vol. 2)

Noen få av hans dikt er oversatt til norsk av Ingvar Hauge i samlingen Syd for våre veier. Australske lyrikk i gjendiktning, Solum forlag 1986.

Henry Lawson: I sol og regn på slitne bein (Bokbyen Forlag 2014 - ISBN 978-82-8316-012-3) dikt gjendikta av Håvard Rem, noveller oversatt av Åsmund Forfang, Kari Mentyjärvi: Henry Lawsons diktning og Jan Kløvstad: Henry Lawson - kort biografisk artikkel.

Referanser rediger

  1. ^ a b Encyclopædia Britannica Online, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Henry-Lawson, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Brockhaus Enzyklopädie, Brockhaus Online-Enzyklopädie-id lawson-henry, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b Internet Speculative Fiction Database, ISFDB forfatter-ID 164409, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ a b Find a Grave, Find a Grave-ID 8743, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ LIBRIS, libris.kb.se, utgitt 8. januar 2013, besøkt 24. august 2018[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ CONOR.SI, CONOR.SI-ID 131635299, Wikidata Q16744133 
  7. ^ a b c d Morgenbladet 3. august 2012 s.32-35.
  8. ^ a b c Matthews, Brian: «Lawson, Henry (1867–1922)» i: Australian Dictionary of Biography. Canberra: Australian National University.
  9. ^ Elder, Bruce (2008): «In Lawson's Tracks», Griffith Review 19, s. 113-115, ISBN 978-0-7333-2281-5, ISSN 1448-2924
  10. ^ Mentyjærvi, Kari (1996): Henry Lawson and his critics. Hovedoppgave i engelsk litteratur. Universitetet i Tromsø.
  11. ^ a b Hauge, Ingvar (1986): Syd for våre veier, s. 13
  12. ^ a b c d Serle, Percival (1949): «Lawson, Henry (1867 - 1922)» Arkivert 6. november 2020 hos Wayback Machine. i: Dictionary of Australian Biography. Angus and Robertson.
  13. ^ Falkiner, Suzanne (1992): Wilderness, s. 64
  14. ^ a b Rem, Håvard: Rektangelriket. Dag og Tid, 13. Oktober 2017
  15. ^ Falkiner, Suzanne (1992): Wilderness, s. 62
  16. ^ a b c d Elder, Bruce (2008): «In Lawson's Tracks», Griffith Review 19, s. 113
  17. ^ «Toorale». Australian Broadcasting Corporation. 1. desember 2008
  18. ^ Elder, Bruce (2008): «In Lawson's Tracks», Griffith Review 19, s. 95
  19. ^ Elder, Bruce (2008): «In Lawson's Tracks», Griffith Review 19, s. 96
  20. ^ Falkiner, Suzanne (1992): Wilderness, s. 63
  21. ^ Wells, Rachel (17. mai 2005): «Keeping bush ballads alive and well». The Age.
  22. ^ Lawson, Henry (1984): «Three or Four Archibalds and the Writer» i: Cronin, Leonard: A fantasy of man: Henry Lawson complete works, 1901-1922. Lansdowne. ISBN 0701818751. s. 987
  23. ^ Lawson, Henry (1986): «Introduction» av John Barnes, red. i: The Penguin Henry Lawson short stories. Penguin. ISBN 0140092153. s. 11–12
  24. ^ a b c «Henry Lawson – the man, his work and the legend» Arkivert 13. oktober 2014 hos Wayback Machine.. Discover Collections. State Library of NSW.
  25. ^ Lawson, Olive (2004): The Good Wards of Windsor. Deerubbin. ISBN 0975099132. s. 49–53.
  26. ^ «Up the Country», Poemhunter
  27. ^ Hauge, Ingvar (1986): Syd for våre veier , s. 37
  28. ^ «The Domain, Henry Lawson statue». Sydney - City and Suburbs. Blogger.
  29. ^ «George W. Lambert retrospective» Arkivert 2. februar 2017 hos Wayback Machine.. National Gallery of Australia.
  30. ^ «Museum of Australian Currency Notes» Arkivert 22. august 2005 hos Wayback Machine.. Reserve Bank of Australia.

Litteratur rediger

  • Elder, Bruce (2008): «In Lawson's Tracks» i: Griffith Review (19): 93-95, 113-115, høsten 2008
  • Falkiner, Suzanne (1992): Wilderness (The Writers' Landscape), Sydney, Simon and Schuster
  • Kari Mentyjærvi: Henry Lawson and his Critics, Hovedoppgave i engelsk. Universitetet i Tromsø, 1996
  • Jan Kløvstad og Terje Øigaren: Henry Lawson, med far frå Tromøya og bestefar frå Austre Moland. Artikkel i Dei gav oss ein arv (Austre Moland historielag, 2014 side 19-32)
  • Jan Kløvstad: Flaten i Brekka er blitt australsk reisemål. Artikkel i Dei gav oss ein arv (Austre Moland historielag, 2018 side 21-23)

Eksterne lenker rediger

Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Henry_Lawson&oldid=24127957»