Henriette Olsen

norsk kunstsamler

Henriette Olsen (født Mustad 31. juli 1906, død 23. februar 1998) var en norsk kunstsamler.

Henriette Olsen
FødtHenriette Mustad
31. juli 1906[1]Rediger på Wikidata
Død23. feb. 1998[1]Rediger på Wikidata (91 år)
Beskjeftigelse KunstsamlerRediger på Wikidata
Ektefelle Thomas OlsenRediger på Wikidata
Far Halfdan Magnus Mustad[1]Rediger på Wikidata
Barn Fred. Olsen, Petter OlsenRediger på Wikidata
Nasjonalitet NorgeRediger på Wikidata

Hun var datter av Halfdan Magnus Mustad, og gift med skipsreder Thomas Olsen. Som ung ville hun bli maler selv, og hun studerte ved Kunst og håndverkskolen og hos Per Krohg i Paris.[2] Det var likevel som kunstsamler at hun ble kjent, og sammen eide Henriette og Thomas Olsen en av verdens største samlinger av Edvard Munchs kunst.

Henriette Olsen var selv avbildet i et Munch-portrett i tre utgaver (1932, kat. 138, 139 og 140). To av disse ble ferdige malerier, og én forble en uferdig skisse. Skissen og det ene ferdigstilte maleriet gikk inn i Henriette og Thomas Olsens samling, mens det andre ferdigstilte maleriet ble beholdt av kunstneren selv.[3][4]

Tilsammen bestod familien Olsens Munch-samling av 28 malerier, ni tegninger og raderinger og 23 litografier. Mest kjent var pastellversjonen av Skrik.[5] Strid rundt arv av samlingen verdsatt til mellom en halv og én milliard kroner førte etter Henriette Olsens død til at sønnene Fred. og Petter Olsen møtte hverandre i flere rettsrunder, noe som til slutt endte med at lillebror Petter vant retten til å overta Munch-bildene.[6][7]

ReferanserRediger

  1. ^ a b c data.eidsvollsmenn.no[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ «Munch og den 'degenererte' kunsten». Aftenposten, 15. mai 1997.
  3. ^ Eggum, Arne (1994). Edvard Munch. Munch-museet : Labyrinth Press. s. 253-254. ISBN 8252527906. 
  4. ^ «Henriette Olsen». Munch-museet. Besøkt 13. oktober 2018. 
  5. ^ «Bitre oppgjør om makt og penger». Dagbladet, 4. mars 2001.
  6. ^ «Olsen vs. Olsen i bitter Munch-strid». NTBtekst, 27. mars 2001.
  7. ^ «Petter Olsen vant den bitre brødrestriden». Aftenposten, 17. september 2002.