Henri Pirenne (født 23. desember 1862 i Verviers i provinsen Liège i Belgia, død 25. oktober 1935 i Uccle) var en førende belgisk historiker. Han er også kjent for sin deltagelse i den ikkevoldelige motstanden mot tyskerne som besatte Belgia under første verdenskrig.

Henri Pirenne
FødtJean Henri Otto Lucien Marie Pirenne
23. des. 1862[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Verviers[5][6]
Død24. okt. 1935[1][2][3][7]Rediger på Wikidata (72 år)
Uccle[8][6]
BeskjeftigelseMiddelalderhistoriker, historiker, universitetslærer Rediger på Wikidata
Embete
  • Rektor ved Gent Universitet (1919–1920) Rediger på Wikidata
Utdannet ved
6 oppføringer
Université de Liège (18791883) (akademisk grad: doktorgrad)[6]
Friedrich-Wilhelms-Universität zu Berlin (18831884) (studieretning: økonomisk historie)[6]
Universitetet i Leipzig (18831884)[6]
Universitetet i Paris, Sorbonne (18841885)[6]
École pratique des Hautes Études
Universitetet i Gent
SøskenMaurice Pirenne
BarnJacques Pirenne
NasjonalitetBelgia
Medlem av
10 oppføringer
Bayerische Akademie der Wissenschaften
Sovjetunionens vitenskapsakademi
Kungliga Vetenskapsakademien
American Academy of Arts and Sciences
Det russiske vitenskapsakademi
Kungliga Vitterhets Historie och Antikvitets Akademien
Académie royale des sciences, des lettres et des beaux-arts de Belgique
Medieval Academy of America (1927–) (Corresponding Fellow of the Medieval Academy of America)[9]
Koninklijke Nederlandse Akademie van Wetenschappen
Académie des inscriptions et belles-lettres (19181935) (foreign member of Académie des Inscriptions et Belles-Lettres)[10]
Utmerkelser
11 oppføringer
Francqui-prisen (1933)
Jean Reynaud Prize (1919)
Corresponding Fellow of the Medieval Academy of America (1927)[9]
Æresdoktor ved riksuniversitetet Groningen
Æresdoktor ved universitetet i Leipzig
Æresdoktor ved Sorbonne (1922)[11]
Æresdoktor ved Université de Strasbourg (1923)[12]
Honorary doctor of the University of Bordeaux (1924)
Doctor honoris causa from the University of Dijon (1932)[13]
Honorary doctorate of the University of Montpellier (1932)[14][15]
Doctor honoris causa from the University of Toulouse (1934)[14][15]

Liv og virke

rediger

Bakgrunn

rediger

Pirenne studerte historie og rettsvitenskap ved Universitetet i Liège, og fortsatte studiene i Paris, Leipzig og Berlin. Blant hans lærere var Wilhelm Arndt, Harry Breßlau og Gabriel Monod.[16]

Karriere

rediger

Allerede i en alder av 24 år ble han professor for middelalderhistorie ved universitetet i Gent. Han hadde denne stillingen, med avbrudd av krigsårene, frem til 1930. Da ble universitetet nederlandskspråklig, noe som stred mot Pirennes ønske om et tospråklig universitet (slik som universitetet i Leuven var blitt).[trenger referanse]

Han bodde så i Uccle ved Brussel. Han var gift med Jenny-Laure Vanderhaegen, og de fikk fire sønner.

Forskergjerning

rediger

Pirenne var spesialist på Belgias middelalderhistorie og har bl.a. utgitt Bibliographie de l'histoire de Belgique (1893), Histoire de Belgique (6 bd, 1900-26), Les villes du moyen âge (1928), «La fin du moyen âge» (i Peuples et civilisations, 7, 1931) samt utgaver av middelalderkrøniker.

Pirennes vedvarende bidrag innen historieforskningen hviler på tre bidrag til forståelsen av europeisk historie.[trenger referanse] For det første med det som er blitt kjent som Pirenne-tesen, vedrørende middelalderens tilblivelse ut fra statsdannelser og nye handelsmønster; for det annet for sin presentasjon av belgisk middelalderhistorie, og for det tredje for hans analyse og modell vedrørende utviklingen av middelalderbyene.

Pirenne-tesen: De germanske folkevandringene brøt ifølge Pirenne ikke utviklingen i Europa. I stedet hevder han en annen katastrofeteori:[trenger referanse] Islams erobringer på 600- og 700-tallene brøt i stykker middelhavsverdenen og blokkerte den øst-vestlige fjernhandelen som hadde gitt liv til antikkens økonomi. Det var under det tidevervet som begynner med Muhammed og slutter med Karl den store som det agrare, selvhusholdende middelalderske Europa kom til og antikkes livsformer svant hen.

Denne tesen anfektes av en rekke andre historikere. Den bygger på at man kan påvise at orientalske varer nådde merovingerriket gjennom syriske kjøpmenn, at fjernhandelen altså fungerte omkring år 600. Men ingenting er ifølge kritikerne av Pirenne kjent om den handelens omfang - den kan ha vært helt marginal.[trenger referanse]

Videre ville Pirenne vise at 700-tallets karolingiske Frankrike var avskåret fra den internasjonale handel.[trenger referanse] Men kildematerialet anser kritikerne å være for skjørt for slike konklusjoner: Handelen kan ha blitt gjennomført uten å sette spor som er blitt bevart til moderne tid.[trenger referanse]

Verker i utvalg

rediger
  • Histoire de Belgique
  • Les villes du Moyen-Age, essai d’histoire économique et sociale, Bruxelles, Lamertin, 1927. (Norsk: Byene i middelalderen, 1968)
  • Mahomet et Charlemagne (1937)
  • Les anciennes démocraties des Pays-Bas, Flammarion, Bibliothèque de philosophie scientifique, 1910.
på norsk: Tidlige demokratier i Benelux-landene; Urbane samfunn og politisk konflikt i Middelalderen og Renessansen (Nisus Forlag, 2014) ISBN 97882-91612-164

Referanser

rediger
  1. ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 27. april 2014[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b annuaire prosopographique: la France savante, oppført som Henri Jean Lucien Pirenne, CTHS person-ID 114987, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ Archive of Fine Arts, cs.isabart.org, abART person-ID 116021, besøkt 1. april 2021[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Gemeinsame Normdatei, GND-ID 118792296, besøkt 13. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ a b c d e f UGentMemorialis, UGentMemorialis professor ID 000000032, besøkt 23. september 2016[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ Hrvatska enciklopedija, Hrvatska enciklopedija-ID 48373[Hentet fra Wikidata]
  8. ^ Gemeinsame Normdatei, GND-ID 118792296, besøkt 12. august 2015[Hentet fra Wikidata]
  9. ^ a b www.medievalacademy.org, besøkt 28. mars 2023[Hentet fra Wikidata]
  10. ^ aibl.fr, besøkt 3. april 2023[Hentet fra Wikidata]
  11. ^ Annales de l'Université de Paris, «Liste des docteurs honoris causa de l'Université de Paris de 1918 à 1933 inclus», hefte 1, side(r) 90-95, bind 9, utgitt 1934[Hentet fra Wikidata]
  12. ^ gallica.bnf.fr[Hentet fra Wikidata]
  13. ^ Trois siècles d'université en Bourgogne[Hentet fra Wikidata]
  14. ^ a b www.persee.fr[Hentet fra Wikidata]
  15. ^ a b www.persee.fr[Hentet fra Wikidata]
  16. ^ Geleitwort zu: Europa im Mittelalter - Von der Völkerwanderung bis zur Reformation / Henri Pirenne. Aus dem Franz. von Wolfgang Hirsch ISBN 978-3-86647-402-4

Litteratur

rediger
  • Erna Patzelt: Die fränkische Kultur und der Islam. Aalen 1978 (Kritisk til Pirenne-tesen.)
  • Peter Schöttler: «Henri Pirennes Kritik an der deutschen Geschichtswissenschaft und seine Neubegründung des Komparatismus im Ersten Weltkrieg», in: Sozial.Geschichte. Zeitschrift für historische Analyse des 20. und 21. Jahrhunderts, 19 (2004), H. 2, s. 53–81.