Helner Grundt Spang
Helner Grundt Spang (født 7. juni 1920, død 10. august 1983 i Mandal[2]) var en norsk flyger og offiser i Luftforsvaret. Han er kjent for sin innsats under andre verdenskrig, da han ble dekorert med Krigskorset, Norges fremste utmerkelse.
| Helner Grundt Spang | |||
|---|---|---|---|
 Hærens flyvåpen kull II, februar–august 1941. Spang til høyre på bakerste rad | |||
| Født | 7. juni 1920[1] | ||
| Død | 10. aug. 1983[1] (63 år) Mandal | ||
| Beskjeftigelse | Jagerflyger, flyvåpenoffiser | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
| Utmerkelser | Krigskorset St. Olavsmedaljen med ekegren Distinguished Flying Cross | ||
| Våpenart | Luftforsvaret | ||
| Deltok i | Andre verdenskrig | ||
Han begynte sin flygerkarriere som elev i Widerøes flyselskap.[3]
Familie rediger
Forfatteren Einar Spang var hans far. Han var eldre bror til journalisten og forfatteren Michael Grundt Spang.[4][5]
Andre verdenskrig rediger
I 1941 kom han til Little Norway ved Toronto i Canada der han fikk den første opplæringen som krigsflyger.[3] Under andre verdenskrig var Spang jagerflyger for RAF i Storbritannia og tjenestegjorde fra april 1942 i 331 (N) Squadron. Fram til april 1945 deltok han i 242 offensive operasjoner over tyskkontrollert område. Med en score på 10,33 regnes Spang som et av andre verdenskrigs fremste norske flyveress.[6]
Etter krigen rediger
Etter krigen arbeidet Spang i Luftforsvaret og var blant annet stasjonssjef ved Lista flystasjon. Han ble senere turistsjef i Mandal og direktør i Reisetrafikkforeningen på Sørlandet.
I 1971 utga Spang boken Den hemmelige kampen om sine krigsopplevelser. Han skildrer her hvordan krigen virket på dem som deltok og hvilken ødeleggende effekt den kunne ha for krigsveteranene.[7][8] Etter krigen var han blant annet plaget av tanken på at de hadde angrepet forsvarsløse sivile.[3]
Utmerkelser rediger
I statsråd i Oslo 20. juli 1945 ble kaptein Spang tildelt Krigskorset med sverd «for fremrakende [sic] innsats som jagerflyger og for med mot og dyktighet å ha ledet sin «Flight» under en lang rekke operasjoner mot fienden. Han har personlig skutt ned 10 1/3 fiendtlige fly.»[9][10]
Han ble også tildelt St. Olavsmedaljen med ekegren og det britiske Distinguished Flying Cross med barre,[9] samt Krigsmedaljen, Deltagermedaljen og Haakon VIIs 70-årsmedalje.[11][12]
Bibliografi rediger
- Den hemmelige kampen, i samarbeid med Eva Christianne Jørgensen, Oslo: Gyldendal, 1971
Referanser rediger
- ^ a b www.digitalarkivet.no[Hentet fra Wikidata]
- ^ «Helner Grundt Spang - Døde 1951 - 2014 - Digitalarkivet». www.digitalarkivet.no (norsk). Besøkt 6. juni 2020.
- ^ a b c Olsen, Bjørn Gunnar (1985). Mennesker underveis: 19 portretter. Oslo: Aas & Wahl. ISBN 8299104068.
- ^ Spang, Helner Grundt (1971). Den hemmelige kampen. Oslo: Gyldendal. ISBN 8205001790.
- ^ «"Krig er nesten ikke til å forklare. Man må oppleve det for å forstå det"». www.l-a.no. 21. februar 2015. Besøkt 23. mars 2020. «Han ble født 6. juni 1920 og døde i august 1983. Han var sønn av forfatter Einar Spang, som har en vei oppkalt etter seg i Mandal. Og han er broren til journalisten og forfatteren Michael Grundt Spang. Helner og Mias sønn, Einar, er oppkalt etter sin farfar. Helner var flink til utrolig mye, han hoppet over to klasser og tok artium 17 år gammel.»[død lenke]
- ^ Fighter Pilot Aces List Arkivert 1. mars 2010 hos Wayback Machine., US Air Force, Air University.
- ^ Sven-Erik Grieg Smith: Borger og soldat, Oslo: Grøndahl Dreyer i samarbeid med Norske reserveoffiserers forbund, 1996, s. 236.
- ^ Morten Hougen: «Varslere og integritetskryp» Arkivert 23. august 2011 hos Wayback Machine., Pacem, bd. 9, nr. 2, 2006, s. 15-27.
- ^ a b Erik Gjems-Onstad: Krigskorset og St. Olavsmedaljen med ekegren, Oslo: Grøndahl Dreyer, s. 140–143.
- ^ Omholt-Jensen, Edvard (1986). Ole Reistad : "the spirit of Little Norway": biografi. Oslo: Atheneum. ISBN 8273341429.
- ^ «"Krig er nesten ikke til å forklare. Man må oppleve det for å forstå det"» Arkivert 22. februar 2015 hos Wayback Machine., Lindesnes, 21. februar 2015. Lest 22. februar 2015.
- ^ «Heltemot i særklasse» Arkivert 22. februar 2015 hos Wayback Machine., Lindesnes, 21. februar 2015. Lest 22. februar 2015.