Wikipedia

Helgard Mahrdt

Helgard Mahrdt (født 25. februar 1953) er en tyskfødt norsk litteraturviter og filosof. Hun ble statsstipendiat i 2009.

Helgard Mahrdt
Født25. feb. 1953Rediger på Wikidata (71 år)
BeskjeftigelseLitteraturkritiker, filosof Rediger på Wikidata

Mahrdt er cand.philol. med fagene tysk litteratur, statsvitenskap og filosofi fra Georg-August-Universität 1978, dr.art. i tysk litteratur fra Universitetet i Tromsø 1996 og cand.philol. i filosofi fra Universitetet i Oslo 2005. Hun var postdoktor ved Universitetet i Oslo (1999–2002), forsker II ved Danmarks humanistisk forskningssenter, Universitetet i København 2003, gjesteprofessor ved Universitetet i Ljubljana 2007, gjesteforsker ved sentre for Gender Research, University of Oslo (2020-)

Mahrdt er spesialist på Hannah Arendt. Hun har også skrevet om Ingeborg Bachmann, Christa Wolf, Hermann Broch, Walter Benjamin og Herta Müller.

Forfatterskap rediger

  • 1996: “’Society is The Biggest Murder Scene of All’: On the Private and Public Sphere in Ingeborg Bachmann’s Prose”, in: Women in German Yearbook 12.
  • 1998: Öffentlichkeit, ‘Gender’ und Moral. Von der Aufklärung zu Ingeborg Bachmann. Göttingen Vandenhoeck & Ruprecht (reworked dissertation).
  • 2000 „Rahel Varnhagen – eine jüdische Rebellin der Romantik“, in: Osloer Beiträge zur Germanistik 28, hg. v. Kurt Schöndorf u.a., Frankfurt, Berlin, Bern.
  • 2001: “The Angel of History is looking back“. Hannah Arendts Werk unter politischem, ästhetischem und historischem Aspekt. (Bernd Neumann, Helgard Mahrdt, Martin Frank), Würzburg: Königshausen & Neumann.
  • 2003: „Die Ballade der Zerline ist eine der größten Liebesgeschichten, die ich kenne, und mir persönlich vielleicht die liebste“: Hannah Arendt und Hermann Broch, in: Michael Kessler (Hg.): Hermann Broch. Neue Studien. Tübingen: Stauffenburg-Verlag.
  • 2005: «Introduction to the Arendt-Kazin correspondence», in: Samtiden 1/2005.
  • 2005: ”Tribal Nationalism vs. Political Organization of Citizens,” in: Telos Quarterly Journal of Critical Thought (Fall 2005), Number 132.
  • 2007: „Phronēsis bei Aristoteles und bei Hannah Arendt. Von der Sorge um das Leben und das Selbst zur Sorge um die Welt”, in: Deutsche Zeitschrift für Philosophie 55/ 4.
  • 2010: „Denken und Schreiben ─ ‚Ansiedlungsversuche’ in der Welt: Ingeborg Bachmann und Hannah Arendt”, in: Neva Slibar (Hg.): Ingeborg Bachmann weiter lesen und weiter schreiben. Ljubljana: Slovenske germanisticne studije = Slowenische germanistische Studien 5.
  • 2011: Redaktør (sammen med Lene Auestad) for boken Handling, frihet, humanitet – møter med Hannah Arendt (Tapir forlag, 2011).
  • 2011: „Hannah Arendt – Alfred Kazin“, in: Arendt Handbuch. Leben- Werk- Wirkung, hg. v. Wolfgang Heuer/Bernd Heiter/Stefanie Rosenmüller, Verlag J. B. Metzler 2011, ISBN 978-3-476-02255-4
  • 2012: Redaktør (sammen med Sissel Lægreid) for boken Diktning og diktatur: Herta Müllers forfatterskap (Tiden forlag 2012); boken ble utgitt på tysk i 2013 som Dichtung und Diktatur : die Schriftstellerin Herta Müller (Königshausen & Neumann).
  • 2012: «Hannah Arendt: Self-disclosure, Worldliness and Plurality» in: Journal of the British Society for Phenomenology i 2012
  • 2012: «Hannah Arendt - politisk dannelse og reflekterende dømmekraft», in: Norsk Filosofisk Tidsskrift 2012
  • 2014: «Hannah Arendt, intellektuelle og totalitarisme» in: Intellektuelle og det totalitære. Pervertert idealisme? (Hagtvedt, Sørensen og Brandal, red.) Dreyer forlag. ISBN 9788282651011
  • 2015: «Å tenke om det uforutsigbare med Hannah Arendt» in: boken Pedagogikk for det uforutsette
  • 2015: «Refugees and Europe: a dilemma or a turning point?” in: tidsskriftet Studier i Pædagogisk filosofi
  • 2016: «Ansvar, autoritet og frihet» in: Pedagogiske fenomener
  • 2016: «Hannah Arendt as a Refugee» in: tidsskriftet Modern Times [1]
  • 2017: «Rethinking our refugee crisis with Hannah Arendt» in: Amor Mundi– Actuality a Reception of Hannah Arendt’s Work, Estudos Ibero-Americanos, vol. 43, n. 3,  535–547
  • 2017: Forord i utgivelsen Makt og vold.: tre Essay av Hannah Arendt, nr. 70 i serien av Cappelens Upopulære skrifter, Oslo: Cappelen Damm Akademisk,  7–31
  • 2018: «Hannah Arendt and the Notion of Plurality» in: Filosofisk supplement, 2: "Pluralisme",  22–28[2]
  • 2019: «The Joy of Thinking», Filosofisk supplement (3-4), s. 9–11; online: arendt-19-forord-Mahrdt.pdf (filosofisksupplement.no)
  • 2020: «Neoliberaler Wandel: Autorität, Freiheit und Erziehung» in: Hannah Arendt: Lektüren zur politischen Bildung, (Hgg. von Tonio Öftering Waltraud Meints-Stender, Dirk Lange), VS Verlag, Springer, 125–145
  • 2020: Bokanmeldelse av «Hannah Arendt – Politikk i dystre tider» in: Agora, Journal for metafysisk spekulasjon nr. 3–4, 514–526
  • 2022: «Hannah Arendt om kjærlighet, vennskap og politikk». Norsk filosofisk tidsskrift, vol 57, issue 3-4[3]
  • 2023: "Responding to Wrongdoing", in: Justice, Education, and the World of Today: Philosophical Investigations Investigations (routledge.com)
  • 2023 REVOLUSJONENS ÅND (salongen.no) Hannah Arendt: Om revolusjon, Salongen. Nettidsskrift for filosofi og idehistorie. https://www.salongen.no/anmeldelse/andre[død lenke]verdenskrig/arendt/frihet/173592

Referanser rediger

  1. ^ Mahrdt, Helgard (26. oktober 2016). «Hannah Arendt as a refugee · MODERN TIMES REVIEW». MODERN TIMES REVIEW (engelsk). Besøkt 2. november 2022. 
  2. ^ Helgard Mahrdt. «Hannah Arendt and the Notion of Plurality». Filosofisk Supplement. Arkivert fra originalen 2. november 2022. Besøkt 2. november 2022. 
  3. ^ Mahrdt, Helgard (12. september 2022). «Hannah Arendt om kjærlighet, vennskap og politikk». Norsk filosofisk tidsskrift. 3-4 (norsk). 57: 169–182. ISSN 0029-1943. doi:10.18261/nft.57.3-4.7. Besøkt 2. november 2022. 

Eksterne lenker rediger

Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Helgard_Mahrdt&oldid=24216538»