Wikipedia

Lene Auestad

Lene Auestad (født 8. oktober 1973 i Oslo) er en norsk filosof og forfatter. Hun tok sin PhD fra Etikkprogrammet ved IFIKK, Universitetet i Oslo med en avhandling om fordommer, diskriminering og utestengelse,[1] som i 2015 ble gitt ut som bok med tittelen Respect, Plurality, and Prejudice: A Psychoanalytical and Philosophical Enquiry into the Dynamics of Social Exclusion and Discrimination.[2][3] "Å gjennkjenne rasismen som er en del av det aksepterte offentlige ordskiftet og se sammenhengen mellom denne og den ekstreme rasismen bør være en prioritert oppgave for antirasister. Lene Auestads bok er i så måte obligatorisk lesning" skrev Magnus Eriksson i en omtale av boken.[4]

Lene Auestad
Født8. okt. 1973Rediger på Wikidata (50 år)
BeskjeftigelseFilosof Rediger på Wikidata
NasjonalitetNorge
Lene Auestad på Commons

I et kapittel om hatprat i Respect, Plurality, and Prejudice og i senere artikler har hun tatt til orde for å vurdere fenomenet hatprat fra et sosialt perspektiv.[5]

Hun har skrevet en rekke artikler, med interesseområder innenfor kritisk teori, fenomenologi og psykoanalyse.

Hun stiftet den tverrfaglige og internasjonale konferanseserien Psychoanalysis and Politics i 2010. Konferanseserien har som formål å tematisere hvordan aktuelle politiske problemstillinger fruktbart kan analyseres gjennom bruk av psykoanalytisk teori.  Serien er tverrfaglig; den oppfordrer til teoretiske bidrag og historiske, litterære eller kliniske kasus fra filosofer, sosiologer, psykoanalytikere, psykoterapeuter, gruppeanalytikere, litteraturvitere, historikere og andre. Perspektiver fra ulike psykoanalytiske retninger er svært velkomne.[6] Serien er et prosjekt der psykoanalytikere og psykoterapeuter, journalister, sosiologer, filosofer og kulturforskere samles hvert år. Målet er å tillate psykoanalytisk observasjon av samtidens politiske hendelser og prosesser og å lære hvordan politiske hendelser og psykoanalytisk tenkning kan påvirke hverandre. En av antagelsene som ligger til grunn for konferansene er at psykoanalysen ikke kan tillate seg den har luksus å stenge seg av fra samtidens sosiale omgivelser, og bør anerkjenne den kulturelle og politiske innflytelsen som den ytre verden har på den.[7] Siden 2010, har konferansene vært holdt i Barcelona, Budapest, Helsinki, København, Lisboa, London, Oslo, Paris, Stockholm og Wien, oftest i lokalene til en psykoanalytisk forening.[8]

Bibliografi rediger

Bøker rediger

  • Rasisme, eksklusjon, mangfold - refleksjoner og intervensjoner. Oslo, AMA forlag, 2023. ISBN 978-8269334302 [9]
  • Traces of Violence and Freedom of Thought, (red. med Amal Treacher Kabesh), London, Palgrave Macmillan 2017. ISBN 978-1137575012 [10]
  • Shared Traumas, Silent Loss, Public and Private Mourning, (red.), London, Karnac 2017. ISBN 978-1780491615 [11]
  • Respect, Plurality, and Prejudice. A Psychoanalytical and Philosophical Enquiry into the Dynamics of Social Exclusion and Discrimination, London: Karnac 2015. ISBN 978-1782201397 [12]
  • Nationalism and the Body Politic: Psychoanalysis and the Rise of Ethnocentrism and Xenophobia, (red.) London: Karnac 2013. ISBN 978-1780491028 [13]
  • Psychoanalysis and Politics. Exclusion and the Politics of Representation, (red.) London: Karnac 2012. ISBN 978-1780490076 [14]
  • Handling, frihet, humanitet. Møter med Hannah Arendt (red. med Helgard Mahrdt), Trondheim: Tapir 2011. ISBN 9788251924511[15]

Bokkapitler rediger

  • "Sexual counter-revolution: sexism, homophobia and the new right" i Leslie Gardner og Catriona Miller red. Exploring Depth Psychology and the Female Self. Feminist Themes from Somewhere. Routledge, 2021.[16]
  • "Speech, Repetition, Renewal" i L. Auestad, A.T. Kabesh red. Traces of Violence and Freedom of Thought. Palgrave MacMillan, 2017.[17]
  • "Public Memory and Figures of Fragmentation" i L. Auestad red. Shared Traumas, Silent Loss, Public and Private Mourning. London: Karnac/ Routledge, 2017.[18]
  • "Idealised Sameness and Orchestrated Hatred – Extreme and Mainstream Nationalism in Norway" i L. Auestad red. Nationalism and the Body Politic. Psychoanalysis and the Rise of Ethnocentrism and Xenophobia. London: Karnac/ Routledge, 2014.[19]
  • "Subjectivity and Absence. Prejudice as a Psychosocial Theme" i L. Auestad red. Psychoanalysis and Politics. Exclusion and the Politics of Representation. London: Karnac/ Routledge, 2012.[20]
  • "To Think or Not to Think. A Phenomenological and Psychoanalytic Perspective on Experience, Thinking and Creativity" i Alan Bainbridge og Linden West, red. Psychoanalysis and Education: Minding a Gap, Routledge, 2012.[1]
  • "Pluralitet og menneskeverd", i L. Auestad, H. Mahrdt red. Handling, frihet, humanitet. Møter med Hannah Arendt. Trondheim: Tapir akademisk forlag, 2011.

Artikler rediger

  • 2021 "Närvaro, frånvaro, och inre objekt," i Divan, tidsskrift for psykoanalys och kultur, nr.1–2 2021 Språk och språkförbistring.[21]
  • 2016 "The Social Unconscious and the Herd", New Associations, (British Psychoanalytic Council) 20, April, 1-2.
  • Norsk utgave: "Horden og det sosialt ubevisste" Ny Tid, 14/7.
  • 2015 "Basic trust and alienation or «we have nothing to reproach ourselves with" Psychoanalysis, Culture & Society, Volume 20, Issue 4, ss. 326–342.[22]
  • "Editor's introduction to special section on Psychoanalysis and Politics", Psychoanalysis, Culture & Society vol. 20, nr. 4, 323-325.[23]
  • "Talakter, upprepning och förnyelse" Artikkel om hatprat i Divan, tidsskrift for psykoanalys och kultur, nr. 1-2 2015.[21] 
  • 2014 "Ansvar og det ubevisste – Skisser til en psykoanalytisk informert etikk", artikkel i Agora, nr. 1-2, spesialnummer om Freud, red. Kaja Schjerven Mollerin og Tonya S. Madsen.[24]
  • "Hat i første person flertall: Hatprat – repetisjon og påvirkning", Salongen, nettidsskrift for filosofi og idehistorie, 2014.
  • 2013 "Fordommer og respekt for annethet" Salongen, nettidsskrift for filosofi og idehistorie, 22. juli, 2013.
  • 2011 "Splitting, attachment and instrumental rationality. A re-view of Menzies Lyth's social criticism" Psychoanalysis, Culture & Society, Volume 16, Issue 4, ss. 394–410.[25]
  • "To Think or Not to Think. A Phenomenological and Psychoanalytic Perspective on Experience, Thinking and Creativity" Cliopsy, 6, 15-23.
  • "Injurious Speech and Frames of Mind", Impuls, vol. 65 nr. 2.

Omtaler av bøker, utstillinger og teater rediger

  • 2021 "Intimitetens irrganger og ondskapens problem", bokanmeldelse, Hannah Arendt. Kjærlighet og ondskap, av Ann Heberlein, Oslo, Cappelen Damm, 2020, i Agora nr. 3 2021, temanummer om Illiaden, red. Mari Lending og Kaja Skjerven Mollerin.[26]
  • 2020 "Rasistisk retorikk blir rasistisk politikk", bokanmeldelse, Rasismens retorikk. Studier i norsk offentlighet, av Frode Helland, Oslo, Pax 2019, Radikal Portal.[27]
  • 2019 "Nyliberalismen og menneskets sjel. Subjektivitet og sosiale krefter", omtale av kapittelet "En nyliberal psyke" i boken Det er nok nå. Hvordan nyliberalismen ødelegger mennesker og natur, av Linn Stalsberg, Manifest forlag, 2019, Radikal Portal.[28]
  • 2018 "Å snu blikket. Ways of Seeing på Black Box teater", i Radikal Portal,[29]
  • 2018 "Viktig om vår tids fascisme", bokomtale, How Fascism Works. The Politics of Us and Them av Jason Stanley, Random House, 2018.[30]
  • 2018 "En annen verden er mulig. Iffit Querishis Aktivistene på Utøya", Radikal Portal.[31]
  • 2017 "Interkulturelt museum. Typisk dem", Radikal Portal,[32]
  • 2015 "Ønsker en bredere bruk av rasisme-begrepet", bokanmeldelse, Hva er rasisme av Sindre Bangstad og Cora Alexa Døving, Oslo, Universitetsforlaget 2015, Radikal Portal.[33]

Oversatte bøker rediger

  • Achille Mbembe, Nekropolitikk og andre essays. Oslo: Cappelens upopulære skrifter, Cappelen Damm 2022.[34]
  • Sara Ahmed, Gledesdrepende essays. Oslo: Cappelens upopulære skrifter, Cappelen Damm 2021.[35]
  • Siri Gullestad/ Bjørn Killingmo, The Theory and Practice of Psychoanalytic Therapy. Listening to the Subtext. London/ New York: Routledge 2019. (Fra norsk til engelsk) Originalens tittel: Underteksten. Psykoanalytisk terapi i praksis. Oslo: Universitetsforlaget.[36]
  • Hannah Arendt, Makt og vold. Tre essay. Oslo: Cappelens upopulære skrifter, Cappelen Damm 2017.[37]

Referanser rediger

  1. ^ «Disputas: Nytenkende om fordommer - Institutt for filosofi, ide- og kunsthistorie og klassiske språk». www.hf.uio.no (norsk). Arkivert fra originalen 13. oktober 2014. 
  2. ^ «Respect, Plurality, and Prejudice: A Psychoanalytical and Philosophical Enquiry into the Dynamics of Social Exclusion and Discrimination by Lene Auestad». Karnac Books. 
  3. ^ Eriksson, Magnus (12. januar 2017). «En antirasisme for det nye året». Radikal Portal. 
  4. ^ Eriksson, Magnus (12. januar 2017). «En antirasisme for det nye året» (engelsk). Besøkt 31. januar 2022. 
  5. ^ Auestad, Lene. «Hat i første person flertall. Hatprat – repetisjon og påvirkning». Salongen. Nettidsskrift for filosofi og idehistorie. Arkivert fra originalen 27. juni 2017. Besøkt 7. april 2017. 
  6. ^ «PSYCHOANALYSIS AND POLITICS | A community of thought since 2010». www.psa-pol.org (engelsk). Besøkt 6. april 2017. 
  7. ^ «ppc2019». www.ipa.world. Besøkt 31. januar 2022. 
  8. ^ «Psychoanalysis and Participatory Democracy». www.ipa.world. Besøkt 31. januar 2022. 
  9. ^ «Amazon.com». AMA forlag. Besøkt 21. august 2023. 
  10. ^ Traces of Violence and Freedom of Thought | Lene Auestad | Palgrave Macmillan (engelsk). 
  11. ^ «Shared Traumas, Silent Loss, Public and Private Mourning». Karnac. 
  12. ^ «Respect, Plurality, and Prejudice: A Psychoanalytical and Philosophical Enquiry into the Dynamics of Social Exclusion and Discrimination». Karnac. 
  13. ^ «Karnac Books». Besøkt 21. august 2023. 
  14. ^ «Psychoanalysis and Politics: Exclusion and the Politics of Representation». Karnac. 
  15. ^ «Handling, frihet, humanitet Møter med Hannah Arendt». 
  16. ^ «Exploring Depth Psychology and the Female Self: Feminist Themes from Somewhere». Routledge & CRC Press (engelsk). Besøkt 31. januar 2022. 
  17. ^ Auestad, Lene; Treacher Kabesh, Amal, red. (2017). «Traces of Violence and Freedom of Thought» (engelsk). doi:10.1057/978-1-137-57502-9. Besøkt 31. januar 2022. 
  18. ^ «Shared Traumas, Silent Loss, Public and Private Mourning». Routledge & CRC Press (engelsk). Besøkt 31. januar 2022. 
  19. ^ «Nationalism and the Body Politic». Routledge & CRC Press (engelsk). Besøkt 31. januar 2022. 
  20. ^ «Psychoanalysis and Politics: Exclusion and the Politics of Representation». Routledge & CRC Press (engelsk). Besøkt 31. januar 2022. 
  21. ^ a b «Tidigare nummer» (svensk). Besøkt 31. januar 2022. 
  22. ^ Auestad, Lene (1. desember 2015). «Basic trust and alienation or “we have nothing to reproach ourselves with”». Psychoanalysis, Culture & Society. 4 (engelsk). 20: 326–342. ISSN 1543-3390. doi:10.1057/pcs.2015.41. Besøkt 31. januar 2022. 
  23. ^ Auestad, Lene (1. desember 2015). «Editor’s introduction to special section on Psychoanalysis and Politics». Psychoanalysis, Culture & Society. 4 (engelsk). 20: 323–325. ISSN 1543-3390. doi:10.1057/pcs.2015.58. Besøkt 31. januar 2022. 
  24. ^ «Agora. Nr. 1-2 2014». aschehoug.no. Besøkt 31. januar 2022. 
  25. ^ Auestad, Lene (1. desember 2011). «Splitting, attachment and instrumental rationality. A re-view of Menzies Lyth's social criticism». Psychoanalysis, Culture & Society. 4 (engelsk). 16: 394–410. ISSN 1543-3390. doi:10.1057/pcs.2010.33. Besøkt 31. januar 2022. 
  26. ^ «Kaja Schjerven Mollerin (red.) - Agora. Nr. 3 2021: Iliaden - Audiatur bokhandel». audiaturbok.no. Besøkt 31. januar 2022. 
  27. ^ Auestad, Lene (3. mai 2020). «Rasistisk retorikk blir rasistisk politikk» (engelsk). Besøkt 31. januar 2022. 
  28. ^ Auestad, Lene (22. oktober 2019). «Nyliberalismen og menneskets sjel – subjektivitet og sosiale krefter» (engelsk). Besøkt 31. januar 2022. 
  29. ^ «Å snu blikket – Ways of Seeing på Black Box teater» (engelsk). 29. november 2018. Besøkt 31. januar 2022. 
  30. ^ Auestad, Lene (16. november 2018). «Viktig om vår tids fascisme» (engelsk). Besøkt 31. januar 2022. 
  31. ^ Auestad, Lene (13. juni 2018). «En annen verden er mulig – Iffit Qureshis Aktivistene på Utøya» (engelsk). Besøkt 31. januar 2022. 
  32. ^ Auestad, Lene (20. juli 2017). «Interkulturelt museum – Typisk dem» (engelsk). Besøkt 31. januar 2022. 
  33. ^ «Ønsker en bredere bruk av rasisme-begrepet» (engelsk). 25. april 2015. Besøkt 31. januar 2022. 
  34. ^ Sentrum, Cappelendamm | Postadresse: Postboks 1900; informasjonskapsler, 0055 Oslo | Besøksadresse: Akersgata 47/49 | Telefon sentralbord: 21 61 65 00 © Cappelen Damm AS | Rettigheter og lover | Personvern og (2022). «Nekropolitikk og andre essays». Cappelendamm (norsk). Besøkt 26. april 2022. 
  35. ^ Sentrum, Cappelen Damm | Postadresse: Postboks 1900; Akersgata 47/49, 0055 Oslo | Besøksadresse:; Informasjonskapsler, 0180 Oslo | Sentralbord: 21616500 © Cappelen Damm AS | Org nr NO 948061937 MVA | Rettigheter og lover |. «Sara Ahmed: Gledesdrepende essays». www.cappelendammundervisning.no (norsk). Besøkt 31. januar 2022. 
  36. ^ «The Theory and Practice of Psychoanalytic Therapy». 
  37. ^ Arendt, H. «Makt og vold. Tre essay.». 

Eksterne lenker rediger

Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Lene_Auestad&oldid=23775491»