Helena (Evripides)
Helena (gresk: Ἑλένη) er en tragedie av den greske forfatteren Evripides som ble skrevet i 412 f.Kr. Det ble fremført på Dionysia (Dionysosfestivalen i Athen) samme år, som en del av en tapt trilogi som også skal ha inneholdt tragedien om Andromeda. Skuespillet har mye til felles med tragedien Ifigeneia i Taurus, også av Evripides. Stykket er et av mange greske tragedier som hentet sitt stoff fra mytene rundt Den trojanske krig og spesielt de greske militære lederne (kong Agamemnon, kong Menelaos) og krigsheltene Odyssevs, Akilles og Ajax, og deres familieforhold.
| Helena | |||
|---|---|---|---|
 Helen of Troy (Evelyn de Morgan, 1898) | |||
| orig. Ἑλένη | |||
| Forfatter(e) | Evripides | ||
| Språk | Gammelgresk | ||
| Sjanger | Tragedie | ||
| Utgitt | 412 f.Kr. | ||
Historisk kontekst rediger
Helena ble skrevet kort tid etter den sicilianske ekspedisjon (415-413 f.Kr.), hvor Athen hadde lidd et enormt nederlag. På denne tiden hadde også sofismen, en filosofisk retning, begynt å stille spørsmål rundt tradisjonelle verdier og religiøse retninger. Innenfor rammen av skuespillet fordømmer Evripides krigen og anser det for å være roten til alt ondt i samfunnet.
Bakgrunn rediger
Noen år tidligere hadde historikeren Herodot skrevet sin Historie (mellom 431 og 425 f.Kr.) og han hevdet der, i strid med den tradisjonelle myten, at Helena aldri kom til Troja, men var i Egypt under hele trojakrigen.[1] Dette var imidlertid heller ingen ny opplysning. Allerede den lyriske poeten Stesikhoros (ca. 630-ca. 555 f.Kr.) hadde skrevet om dette i to palinode- dikt. Skuespillet Helena forteller en variant av denne historien. I stedet for å «bli bortført» (eller flykte sammen med) prins Paris ble Helena ført til Egypt av gudene. Den Helena som rømte med Paris til Troja var bare en innbildning, et bilde, av henne. Paris var lovet, av gudinnen Afrodite, å kunne gifte seg med den vakreste kvinnen i verden, nemlig Helena. Til gjengjeld bedømte Paris, som dommer i en konkurranse om hvem som var den vakreste av gudinnene, Afrodite som vakrere enn både Athene og Hera. Hera ba Hermes om å forbytte den ekte Helena med et falskt bilde. Dermed ble den ekte Helena sendt til Egypt, mens både grekerne og trojanerne forbannet henne for hennes utroskap.
I likhet med filosofen og retorikeren Gorgias[2], prøver her Evripides å renvaske den kvinnen som filologen og litteraturforskeren Albin Lesky uten omsvøp kaller «sagaens største horkvinne».[3]
I Egypt har (den mytiske) kong Protevs av Egypt, som hadde beskyttet Helena, dødd og hans sønn Theoklymenos var blitt ny konge. Han hadde en forkjærlighet for å drepe grekere, og han ønsket å gifte seg med Helena som imidlertid fortsatt var trofast mot sin Menelaos.
Personer rediger
- Helena, kong Menelaos’ hustru
- Teucer, gresk kriger
- Kor av kvinnelige greske fanger
- Menelaos, konge av Sparta
- En portvakt
- Første budbringer
- Andre budbringer
- Theonoe, Theoklymenos’ søster
- Theoklymenos, konge av Egypt
- En tjener
- Dioskurene Kastor og Polydevkes
Handling rediger
Helena får bud gjennom den greske krigeren Teucer, som deltok i trojanerkrigen, om at Menelaos ikke har kommet tilbake til Sparta fra Troja, og at han antas å være død. Helena kom dermed i den situasjonen at kong Theoklymenos kan gifte seg med henne. Helena konsulterer Theonoe, Theoklymeneos’ søster, for å finne ut av Menelaos’ skjebne.
En fremmed ankommer Egypt, og det viser seg at det er Menelaos. Han og Helena kjenner hverandre igjen, men Menelaos kan ikke tro at det virkelig er hans hustru siden han tror den virkelige Helena sitter i en hule i Troja. En av Menelaos’ sjømenn informerer Menelaos om at Helena av Troja har forsvunnet, som det fantasibildet hun var, og Menelaos forstår at den virkelige Helena har vært i Egypt hele tiden.
Paret må nå finne ut hvordan de kan flykte fra Egypt. Ryktet om at Menelaos er død, svirrer fortsatt, og Helena forteller Theoklymenos at budbringeren som kom har stadfestet at dette er sant. Helena sier videre at hun nå kan gifte seg med kongen, men at hun først må utføre en rituell begravelse til sjøs. Kongen gir tillatelse til dette, og Helen og Menelaus benytter denne muligheten til å flykte på båten som er gitt til dem for seremonien.
Theoklymenos blir rasende når han forstår at han er blitt lurt, og han tar nesten livet av sin søster Theonoe for at hun ikke har fortalt hva hun visste. Han blir imidlertid forhindret fra dette av Dioskurene (Kastor og Polydevkes) som bringes inn i sluttscenen som «deus ex machina», et fortellerteknisk grep som både Evripides og andre ofte griper til.
Referanser rediger
Kilder rediger
- Gorgias. Encomium of Helen, I The Norton Anthology of Theory and Criticism. Eds. Vincent B. Leitch, et al. New York: W.W. Norton & Company, utgivelsesår=2001. s. 30-33.
- Lesky, Albin (1995). Den greske tragedie. Gyldendal. ISBN 82-05-22991-0.