Helène Aylon (fødenavn Helene Greenfield; 1931–2020) var en amerikansk multimedia- og økofeministisk kunstner.[3][4]

Helène Aylon
Født4. feb. 1931[1]Rediger på Wikidata
Brooklyn
Død6. apr. 2020[2]Rediger på Wikidata (89 år)
New York
BeskjeftigelseKunstner, kunstmaler Rediger på Wikidata
Utdannet vedBrooklyn College
NasjonalitetUSA
UtmerkelserWomen's Caucus for Art Lifetime Achievement Award (2016)

Liv og virke rediger

Bakgrunn rediger

Hun fikk en ortodoks jødisk oppvekst i Brooklyn, New York og talte flytende hebraisk.[5] Hun gikk på Shulamith School for Girls, og på høyskolenivået gikk hun på en midrasha, et studieinstitutt for torastudier for kvinner. Selv hadde hun imidlertid ønsket å gå på The High School of Music and Art i Manhattan.[4]

I høyskolealderen ble hun sammen med en rabbinerstudent ved navn Mandel H. Fisch (født 1926). De giftet seg i 1949.[6][7] Hun flyttet umiddelbart til Montréal i Canada, der ektemannen virket som rabbiner. Etter to år fikk hun sønnen Nathaniel Fisch, og senere datteren Renee Emunah. Paret flyttet tilbake til Brooklyn mens hun gikk svanger med dette andre barnet. Mandel Fisch fikk kreftdiagnose i 1956 og døde fem år etter; hun var da 30 år gammel.[3][4][5]

Kunstnerinne rediger

 
«Earth Ambulance», kunstuttrykk fra den økoaktivistiske og antikjernekraftfasen av kunsten hennes (1982-1992).

Hun begynte som kunststudent på Brooklyn College, der hun studerte under Ad Reinhardt. Etter college fikk hun i oppdrag å male på mur for et arbeidskontor for ungdom i Brooklyn-nabolaget Bedford-Stuyvesant. Da hun ble fotografert for en avisartikkel, sa hun at hun het Helène Aylon. Hun benyttet da den hebraiske ekvivalenten for sitt fornavn som etternavn.[3][5]

Senere underviste hun ved San Francisco State University og California College of Arts and Crafts i Oakland.[8]

Aylons første arbeide som oppnådde almen notabilitet, Rauch (Spirit, Wind, Breath) (1965), var et 16-fots murmaleri, bestilt av det senere nedlagte synagogebibliotetet på John F. Kennedy internasjonale lufthavn i Queens, som tok sikte til å skildre jødedommen gjennom kvinners øyne.[9]

Kunsten er delt inn i tre faser: prosesskunst (process art) (1970-årene), antikjernekraftkunst (anti-nuclear art) (1980-årene) og The G-d Project (1990-årene og de tidlige 2000-årene). Hun utviklet også en feministisk kommentar til den hebraiske bibelen.

I 2012 publiserte Aylon Whatever Is Contained Must Be Released: My Jewish Orthodox Girlhood, My Life as a Feminist Artist.[4]

Aylon døde 6. april 2020 av covid-19 i en alder av 89 år.[10]

Referanser rediger

  1. ^ Social Networks and Archival Context, SNAC Ark-ID w6bc42bj, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ www.artnews.com[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b c Debra Nussbaum Cohen, "The Liberation of Helène Aylon," Forward (13. juli 2012).
  4. ^ a b c d Helène Aylon, Whatever Is Contained Must Be Released: My Jewish Orthodox Girlhood, My Life as a Feminist Artist (New York: Feminist Press, 2012).
  5. ^ a b c Gloria Feman Orenstein, "Torah Study, Feminism and Spiritual Quest in the Work of Five American Jewish Women Artists," Nashim: A Journal of Jewish Women's Studies & Gender Issues 14 (Fall 2007): 97–130.
  6. ^ "Helène Aylon, Bucking the Bridal Bridle," Washington Post, 30. desember 2001.
  7. ^ Dinitia Smith, "Artist Challenges Ancient Marital Rituals"," Chicago Tribune (25. juli 2001).
  8. ^ Leslie Katz, "Pen in Hand, Artist Highlights Disturbing Torah Verses," Jewish Bulletin of Northern California (6. september 1996).
  9. ^ Alison Gass, "The Art and Spirituality of Helène Aylon," Bridges 8 (Spring 200): 12–18.
  10. ^ Helène Aylon, Eco-Feminist Artist Who Pondered Change, Is Dead at 89 of Coronavirus-Related Causes