Heinrich Bullinger
Heinrich Bullinger (født 18. juli 1504 i Bremgarten i Aargau, død 17. september 1575 i Zürich) var en sveitsisk reformator og forstander (antistes) for den reformerte kirken i Zürich.
| Heinrich Bullinger | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | Johann Heinrich Bullinger 18. juli 1504[1][2]  Bremgarten[3][4] | ||
| Død | 17. sep. 1575[1][2] (71 år) Zürich[5][4] | ||
| Beskjeftigelse | Teolog, reformator | ||
| Embete |
| ||
| Ektefelle | Anna Bullinger | ||
| Barn | Heinrich Bullinger | ||
| Nasjonalitet | Sveits | ||
Liv og virke rediger
Bakgrunn rediger
Han var sønn av Heinrich Bullinger og Anna Wiederkehr. Etter å vært elev ved latinskolen i Emmerich studerte han ved Universitetet i Köln.
Reformasjonen: Zwinglianer rediger
I tiden som lærer ved klosterskolen i Kappel am Albis fra 1523 til 1529 sluttet han seg til Zwingli. Han var sogneprest i Bremgarten fra 1529 til 1531, da han måtte flykte til Zürich på grunn av den sveitsiske religionskrigen (den andre Kappel-krigen).
Zwinglis etterfølger rediger
I 1531 ble Heinrich Bullinger utnevnt til Zwinglis etterfølger som forstander for kirken i Zürich. Han skapte en varig kirkeforfatning for den reformerte kirken og arbeidet for å bygge ut skolevesenet og ansette dyktige lærere. I 1549 kom han til enighet med Jean Calvin om nattverdsspørsmålet i Consensus Tigurinus, som hindret at zwinglianerne og kalvinistene gled fra hverandre. I 1566 utarbeidet Brunninger den andre helvetiske bekjennelsen, som ble tatt i bruk i flere europeiske reformerte kirker og fortsatt er i bruk i Øst-Europa.
Heinrich Bullinger korresponderte med reformerte, anglikanske, lutherske og baptistiske teologer og med flere monarker. Brevvekslingen består av ca 12.000 brev til og fra Bullinger, de fleste av hans brev skrevet på latin med sitat på hebraisk og gresk. Verkene hans ble oversatt til mange språk. Særlig var Bullingers «husbok», en prekensamling, viden kjent. Ved siden av teologiske skrifter skrev han også et skuespill og flere historiske verker.
Selv om Bullinger aldri mer forlot Sveits var han så godt informert at han kunne utgi en slags avis om politiske begivenheter.[6]
Selv alvorlig syk og pleiet av byfysikus i Zürich Conrad Gessner, mistet Bullinger i 1565 sin hustru og tre døtre til en pestepidemi.
Referanser rediger
- ^ a b Gemeinsame Normdatei, GND-ID 118517384, besøkt 13. august 2015[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 11. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Store sovjetiske encyklopedi (1969–1978), avsnitt, vers eller paragraf Буллингер Генрих, besøkt 28. september 2015[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 31. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ Jan-Andrea Bernhard: Briefe an Heinrich Bullinger im Blick auf Entstehung, Abfassung und Rezeption der »Confessio Raetica« (1552/53). I: Zwingliana 40, Zürich 2013, ISSN 0254-4407, S. 37–71.
Eksterne lenker rediger
- Hans Ulrich Bächtold: «Heinrich Bullinger» i Historisches Lexikon der Schweiz