Heinrich Brunner
Heinrich Brunner (født 21. juni 1840 i Wels i Oberösterreich, død 11. august 1915 i Bad Kissingen) var en østerriksk rettshistoriker.
| Heinrich Brunner | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 21. juni 1840[1][2][3][4] Wels[5][6] | ||
| Død | 11. aug. 1915[1][2][3][7] (75 år) Bad Kissingen[8] Berlin[9] | ||
| Beskjeftigelse | Historiker, rettshistoriker, professor, politiker | ||
| Embete |
| ||
| Akademisk grad | Doktorgrad | ||
| Utdannet ved | Georg-August-Universität Göttingen Universitetet i Wien Humboldt-Universität zu Berlin | ||
| Nasjonalitet | Østerrike Det tyske keiserrike[10] | ||
| Gravlagt | Berlin | ||
| Medlem av | 9 oppføringer
Vitenskapsakademiet i St. Petersburg
Kungliga Vetenskapsakademien American Academy of Arts and Sciences Accademia Nazionale dei Lincei Det russiske vitenskapsakademi Det prøyssiske vitenskapsakademiet Bayerische Akademie der Wissenschaften Koninklijke Nederlandse Akademie van Wetenschappen Deutsche Akademie der Naturforscher Leopoldina | ||
| Utmerkelser | Pour le Mérite for vitenskap og kunst Bayerischer Maximiliansorden für Wissenschaft und Kunst (1896) | ||
| Signatur | |||
 | |||
Liv rediger
Han var sønn av embetsmannen Wenzel Brunner og Josepha Sturm. I Wien studerte han tysk rettshistorie under Heinrich Siegel og historiske hjelpevitenskaper under Theodor von Sickel ved Institut für österreichische Geschichtsforschung. Han fikk doktorgraden i 1865 og ble året etter professor i Lemberg (dagens Lvov). I 1870 vekslet han til Prag (Praha), og i 1872 mottok han et tilbud om en professorstilling i Strassburg (Strasbourg). Resten av livet tilbragte han i Tyskland. I 1874 ble han Carl Gustav Homeyers etterfølger som professor i rettshistorie ved Universitetet i Berlin, og ble i denne stillingen til sin død.
Brunner kan regnes som grunnleggeren av den historisk-germanske rettsvitenskapen, idet han brukte de samme metodene på den germanistiske rettsvitenskapen som den historiske rettsskolen (Savigny og Windscheid) hadde brukt på romerretten. Han er særlig kjent for en omfattende tysk rettshistorie (Deutsche Rechtsgeschichte, 1887–1892).
Referanser rediger
- ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 24. april 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b annuaire prosopographique: la France savante, CTHS person-ID 117766, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Hrvatska enciklopedija, Hrvatska enciklopedija-ID 9836[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 11. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ Store sovjetiske encyklopedi (1969–1978), avsnitt, vers eller paragraf Бруннер Генрих, besøkt 28. september 2015[Hentet fra Wikidata]
- ^ KNAW Past Members, oppført som H. Brunner, KNAW past member ID PE00004443, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 30. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ Sejm-Wielki.pl profil-ID psb.2223.1[Hentet fra Wikidata]
- ^ GND-ID 11866770X[Hentet fra Wikidata]
Litteratur rediger
- (de) Karl Siegfried Bader: «Brunner, Heinrich.» I Neue Deutsche Biographie (NDB). Bind 2, Duncker & Humblot, Berlin 1955, ISBN 3-428-00183-4, s. 682 (digitalisering).