Harpefossen skisenter

Harpefossen Skisenter er et norsk vintersportssted som ligger i Hjelmelandsdalen i Stad kommune, ti kilometer fra Nordfjordeid sentrum og er det største skisenteret i Sogn og Fjordane.

Harpefossen skisenter
LandNorges flagg Norge
Kart
Harpefossen skisenter
61°57′29″N 5°56′10″Ø

Anlegget i dag rediger

Skisenteret har per 2014 seks skitrekk (hvorav to tautrekk) og 13 alpine nedfarter i alle kategorier. Lengste nedfart er 3,5 km og høydeforskjellen i anlegget nærmere 600 meter. Anlegget omfatter også et stor skileikområde og jibbepark. Det er kafe både på Harpefossen og Furuhogane. Anlegget har også snøproduksjon og flomlys, og kan tilby skiutleie og skiskole. Harpefossen er et av åtte alpinanlegg i Nordfjord og på Sunnmøre som har felles heiskort gjennom Alpepass.

Alpinanlegget har store områder for frikjøring både med utgangspunkt fra de tre fjelltrekkene, men også fra fjelltopper i umiddelbar nærhet til anlegget; Blåfjell, Storegga, Øyanakken, Ljosuregga og Blåsalen.

Når det gjelder langrenn så er det på Harpefossen 2,5 km lysløype i forbindelse med skiskytterstadion, samt en rundløype på 10 km innover Hjelmelandsdalen til Brekka på fylkesgrensa mot Møre og Romsdal. Det blir også kjørt opp turløyper på fjellet fra toppen av Kjenndalsheisen innover til Steinegga.

Om sommeren er det tilbud om fjordhestriding i Hjelmelandsdalen fra Harpefossen og utleie av terrengsykler. Det er også tilbud for utfor sykling på Furuhogane. Det er et stort og variert turløypenett (100 kilometer) i Hjelmelandsdalen og fjellene rundt. Løypene og stiene er merket, gradert og skiltet.

Det finnes muligheter for overnatting på campingplass, leilighet eller hytter på Harpefossen eller på de lokale hotellene Balsnes gard, Nordfjord Hotell og Bryggen Hotel.

Det er også utstrakt hyttebygging i umiddelbar nærhet til skianlegget på Harpefossen og på østsiden av anlegget har det i perioden fra 2006 blitt opparbeidet infrastruktur for rundt 200 hyttetomter. Rundt halvparten av disse er solgt og bebygd.

Historie rediger

Anlegget så dagens lys i desember 1967 – som et resultat av iherdig dugnadsinnsats av Haugen Idrettslag og privatpersoner. Daværende navn var A/S Harpefossen Skitrekk. Da anlegget åpnet besto det av en 700 meter lang tallerkenheis av typen POMA med tilhørende nedfart (Kristianløypa). Året før hadde grunneier Kristian Kjørstad åpnet Harpefossen Fjellstove nederst i anlegget.

Høsten 1971 ble skitrekket forlenget fra Lystelighogen midt i fjellsida opp til toppen på Steinane (780 moh). Heisstasjonen B-20 ble byttet ut med en større B-50 stasjon med større kapasitet. Det ble også ryddet alpinløype på vestsiden av skitrekket (Botnaløypa). I 1976 ble det laget en ny alpinløype fra toppen på Steinane og vestover til Dalenakken og tilbake til Lystelighogen (Utforløypa).

Den neste store utbyggingen kom i 1981 når B-trekket ble forkortet til 700 meter og flyttet nærmere alpinløypa på vestsida, mens et nytt skitrekk av typen Poma H-210 med stor kapasitet ble bygget opp til toppen på Steinane. Det ble også bygget et tautrekk i nederste del av anlegget fra Fjellstova og opp til starten på fjellheisene. I 1986 ble det bygget en ny alpintrase vestsida av anlegget fra Lystelighogen til påstigningen av fjellheisene (Olaløypa).

Da Haugen IL fikk tildelt NM i alpint i 1988 ble det bestemt at kapasitet igjen måtte utvides og det ble da bygget et nytt tallerkentrekk parallelt med H-trekket på østsida. I 1990 endra anlegget navn fra Harpefossen Skitrekk til Harpefossen Skisenter. I 1992 ble B-trekket fjernet, mens tautrekket nederst i anlegget ble erstattet av to brukte tautrekk av typen pony lift. Året etter kom det også på plass nytt moderne flomlysanlegg i hovedtraseen.

Fjellstova på Harpefossen brant ned i 1998 og et nytt leilighetsbygg og en moderne kafe ble bygd opp som erstatning. I 1999 gikk skisenteret konkurs, men ble startet opp igjen samme år under navnet Nordfjord Skisenter med Haugen Idrettslag og Stårheim Idrettslag som aksjonærer. Navnet ble i 2005 endret tilbake til Harpefossen Skisenter og samme år kom også Harpefossen Hyttegrend med som aksjonær i selskapet.

I 1997 ble det bygget ut snøproduksjon i anlegget på Harpefossen. Dette anlegget ble utvidet i 2006. I 2006 ble det også bygget et nytt skileikområde på østsiden i den nederste delen av anlegget på Harpefossen og her ble det bygget en 250 meter langt tallerken trekk av Topplift. Samme år ble det også bygget nye alpinløyper fra Steinane og østover til Naustdalsheidane, Furuhogane og Høgebakken (Fosseholtløypa, Furuhogløypa og Høgebakkløypa). Dette året kom man også i gang med utbygging av hyttetomter vest for anlegget i regi av selskapet Harpefossen Hyttegrend som i hovedsak er eid av grunneierne i dalen gjennom Hjelmelandsdalen Utmarkslag.

Den største utvidingen av anlegget i nyere tid skjedde i 2010 da det ble bygget et helt nytt alpinanlegg på Furuhogane (500 moh). Dette anlegget består av servicebygg med kafe, et t-krok skitrekk av typen Dobbelmayr til Kjenndalen (820 moh) og to alpinløyper på hver side av skitrekket (Bjønnaløypa og Kjenndalsløypa). Man kan komme til Furuhogane enten med å ta fjellheisene til topps på Steinane og følge Furuhogløypa og tilbake til Harpefossen via Høgebakkløypa. Det er helårs bilveg til Furuhogane via hyttefeltene på østsida av anlegget.

Det har i alle år vært en klimamessig utfordring å drive skisenter på Harpefossen og Vestlandet. Mange skeptikere i bygda følte vel at de fikk rett i sine spådommer når det etter oppstarten i 1967 og fram til 1971 var labre snøvintere. Når man likevel i 1972 satset videre, og forlenget fjellheisen til topps på Steinane, så mente mange det fikk være toppen av optimisme. Denne vinteren opplevde man at det rett og slett ikke kom snø i det hele tatt og denne sesongen står som historiens dårligste uten en eneste åpningsdag. En lokal kar kommenterte dette slik: "Då dei bygde ditta fyrste skitrekkjet menke det med snøven for kvært år. Då dei bygde det andre forsvann han heilt. Bygg like gjerne eit til med det same, so sleppe med telen og."

Fremtiden rediger

Det foreligger planer om å bygge et nytt 500 meter familietrekk fra Varmestova og opp til underkant Lystelighogen. På vestsida er det planlagt en jibbepark. Utviklingsplanene omfatter også bygging av stolheis fra Harpefossen til Steinane, samt topptrekk fra Steinane til toppen av Storegga.

Det blir jobbet med å få tillatelse til å frakte skikjørere med trakkemaskin påmontert kabin (catski) til toppene Blåfjell, Ljosuregga, Blåsalen, Blåsvenyken og Slåttefjellet).

Det er planlagt utviding av eksisterende hyttefelt på østsida av hovedtraseen, samt nye hyttefelt på vestsiden. Arealplanene for området omfatter nå rundt 500 hytter og leiligheter.

Eksterne lenker rediger